Norsk Hageleksikon lister opp tre arter aronia: Rødsurbær (Aronia arbutifolia), svartsurbær (A. melanocarpa) og blåsurbær (A. prunifolia).
Andre kilder hevder at det er vanskelig å skille mellom A. prunifolia og A. melanocarpa og at de lar seg krysse.
En opererer derfor med betegnelsen hybridsurbær (Aronia x prunifolia), men som kalles svartsurbær.
Kilde: Agropub
Sykehjemsbeboere som drakk juice fra svartsurbær over en tre måneders periode halverte antall antibiotikakurer mot urinveisinfeksjon.
Svartsurbær, også kalt aroniabær, er rike på plantefenoler som er en gruppe sterke antioksidanter.
Enkelte av disse kan bidra til å hemme bakteriedannelse på innsiden av urinrøret, noe som kan forebygge urinveisinfeksjon.
236 sykehjemsbeboere i Sandnes kommune drakk juice av svartsurbær over en tre måneders periode. I etterkant av denne perioden gikk bruken av antibiotika ned.
‒ Vi fant en signifikant reduksjon i antibiotikabruk mot urinveisinfeksjon, på hele 55 prosent. Det var veldig uventet, sier Rune Slimestad, forsker ved Bioforsk.
Myndighetene i Norge har et ønske om å redusere antibiotikabruk i primærhelsetjenesten, fordi stadig flere bakterier blir resistente.
‒ Kanskje kan vi få til dette gjennom forebyggende tiltak, sier Slimestad.
Forskerne har så langt ikke funnet tilsvarende studier koblet mot antibiotika og urinveisinfeksjon.
Kan hemme bakteriedannelse i urinrøret
Sykehjemstudien inngår som en mindre del av et bredt prosjekt om innholdsstoffer i svartsurbær.
Blant annet har Paula Marie Bräunlich ved Universitetet i Oslo testet om ekstrakter og rene stoffer fra svartsurbær kan hemme en type bakterie som ofte forårsaker urinveisinfeksjon.
På sykehjem er det mange eldre som bruker kateter, noe som er en vanlig medvirkende årsak til urinveisinfeksjon.
‒ Jo lengre kateteret sitter inne, jo større er faren for urinveisinfeksjon. Infeksjon oppstår når det dannes bakteriebelegg på kateteret, og bakteriene løsner og finner veien inn i urinrøret, sier Bräunlich.
Hun fant at noen av de isolerte stoffene fra svartsurbærene kan ha forebyggende effekt mot bakteriedannelse på katetre.
- Det ser ikke ut til at stoffene i svartsurbær dreper bakteriene, de virker nok på en annen måte. Vi vet enda ikke enda hvorfor vi ser denne effekten, sier Bräunlich.
Studien har hatt fokus på forebygging av urinveisinfeksjon. Det er ikke testet hvorvidt innholdsstoffene fra svartsurbær kan hemme bakteriebelegg som allerede har oppstått.
Behov for mer forskning
I sykehjemstudien visste verken beboere eller pleierne hva de drakk eller serverte til enhver tid. A
Annonse
lle deltakerne i prosjektet drakk juice av svartsurbær halvparten av tiden, og en placebodrikke den andre halvparten av tiden.
‒ Vi ser stor forskjell fra den ene drikken i forhold til den andre, og kostholdet er det samme både når de drikker juice og placebo, sier Slimestad.
Han understreker at det likevel er svakheter i studien, og at det er behov for mer forskning.
Blant annet har ikke forskerne tatt medisinske prøver, og diagnose er derfor en usikkerhet. Det er også usikkert hvor mye juice som bør doseres.
Beboerne på sykehjemmene ble tilbudt ett glass om dagen, men drakk i gjennomsnitt bare 100 ml.
‒ Likevel ser vi denne tendensen til nedgang i antibiotikabruk. Det stemmer forbløffende godt med observasjoner som ble gjort på et annet sykehjem for ti år siden, sier Slimestad.
Ti år gammel idé
Idéen til studien oppsto nemlig da en gruppe bønder og andre i det lokale næringslivet på Jæren startet produksjon av svartsurbærjuice.
Juicen ble blant annet servert ved et sykehjem i Hå. Personalet der fikk en mistanke om at juicen kunne virke mot urinveisinfeksjon.
- På den ene avdelingen synes de det ble mye mindre urinlukt i korridorene. Gjennomgang av journalene viste redusert behandling av urinveisinfeksjoner på denne avdelingen, men ikke på naboavdelingen – hvor det ble servert annen drikke, sier Slimestad.
Han ønsker å utføre oppfølgende studier, gjerne i samarbeid med fastleger og pasienter som har hyppige utbrudd av urinveisinfeksjon.
- Vi vet ikke ennå, men vi har en magefølelse på at dette bør undersøkes nærmere. Som forskere er vi avmålte og dempet, men vi har tall som viser at det er noe her, til tross for store mangler i studien.
Annonse
Referanse:
Paula Marie Bräunlich: Bioactive constituents in aronia berries. Universitetet i Oslo. 2014. (Sammendrag)