Tøft, rått og macho. Slik markedsføres de mange nye terrengbilene som nå er på markedet. De kan kjøre i gjørma like godt som på asfalten og de går som oftest på diesel.

Det er ikke lenger bare machogutta som kjører disse bilene, nå er de også blitt svært populære som familiebiler. Statistikken over nybilsalget i februar viser at nesten tre av ti biler som ble solgt i Norge, går på diesel.

Samme periode i fjor hadde to av ti biler dieselmotor. Men selv om bilindustrien skulle lykkes i sitt arbeid med å gjøre dieselmotorene renere, blant annet ved å montere filtre i nyere biler, er problemet på langt nær løst. Rundt 90 prosent av tungtrafikken her i landet kjører også på diesel. Og alle skip og en del tog har fortsatt dieselmotorer.

Stort folkehelseproblem

- Tendensen til at stadig flere kjører dieselmotorer er betenkelig i et folkehelseperspektiv, mener Martinus Løvik, avdelingsdirektør i Divisjon for miljøimmunologi ved Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Han har ledet et prosjekt finansiert av Forskningsrådet hvor betydningen av ulike partikler i luftforurensing for astma og allergi er studert. Sammen med doktorgradsstipendiat Unni Cecilie Nygaard har Løvik sett på hva som gjør at allergi utvikles oftere og sterkere når mus utsettes for ulike partikler.

De har også deltatt i et stort EU-prosjekt som nylig er avsluttet. Her ble luftprøver fra ulike byer i Europa samlet inn og analysert. Resultatene fra begge disse prosjektene kan tyde på at dieseleksospartikler utgjør et mye større problem for allergikere enn andre partikkeltyper når det gjelder luftforurensning.

Masse kjemiske stoffer

Dieseleksos inneholder om lag 100 ganger så mange karbonpartikler som bensineksos. Selve kjernen i partiklene består av karbon. Til denne kjernen er det klebet masse ulike kjemiske stoffer.

- Partiklene fra dieseleksosen ser ikke bare ut til å forsterke symptomene hos dem som allerede er allergiske, men ser også ut til å utløse latent allergi. De kjemiske bestanddelene i partiklene får blodceller fra menneskene til å lage mer antistoffer, forteller Løvik. I tillegg viser det seg at partikkelkjernen i seg selv gir økt allergisk immunrespons hos mus.

Forsøk i USA viser at allergikere som fikk dieseleksospartikler i nesen sammen med burotpollen, fikk en mye sterkere allergireaksjon mot pollen enn de fikk av pollenet alene. Den samme forskergruppen har også vist at mennesker i større grad utviklet allergi mot noe de ikke var allergiske mot fra før, dersom dieseleksos-partikler ble gitt i nesen sammen med et nytt allergen.

Verre enn piggdekkstøv

Dieseleksospartiklene er bitte små, under ti tusendels millimeter i diameter. Derfor faller de ikke så lett til bakken, men blir svevende i luften. Svevestøv fra piggdekkjøring og annet veistøv består av partikler som er såpass grove at det meste blir filtrert bort før det kommer ned i lungene på mennesker.

- Men når det gjelder dieselpartikler er de så fine at opptil 30 prosent av den mengden vi inhalerer kan bli deponert i lungene. Derfor må vi anse forurensning fra dieseleksos som en større helsefare enn asfaltstøv, som vi har fokusert mye på i Norge de siste årene, forklarer Løvik og Nygaard.

- De fine partiklene er helsefarlige for flere enn allergikere og astmatikere. Nyere studier, både internasjonale og norske, viser at fine partikler også kan ha innvirkning på akutt hjertesykdom, forteller Løvik.

Altfor grovt mål

Statens forurensningstilsyn har målt forurensningen i de store byene siden 1992. Helserisiko er i all hovedsak blitt assosiert med vekten av svevestøvpartikler på ti mikrometer i diameter eller mindre.

Nå mener Løvik og Nygaard at man bør måle forurensning annerledes. Dette er et altfor grovt mål. Vi bør nok finne metoder for å måle de minste partiklene ettersom de synes å ha den største helseeffekten, men nesten ikke slår ut i målingene av partikkelforurensning slik vi måler i dag.

- Anstrengelsene for å redusere helseskadene på grunn av trafikkforurensning må ikke stoppe med vellykkede tiltak mot bruk av piggdekk. Det må gå an å ha to tanker i hodet samtidig, understreker forskerne.