Det er konklusjonen i en doktorgrad som har evaluert effekten av det rusforebyggende programmet «Unge & Rus» og gjort en oppsummering av den generelle effekten av skolebaserte forebyggingsprogrammer.

– Alkoholbruk blant ungdom er assosiert med flere risikofaktorer. Det innføres derfor ofte programmer i skolen som har til hensikt å forebygge tidlig alkoholbruk. «Unge og Rus» har liten effekt slik programmet har vært brukt frem til i dag, sier universitetslektor Henriette Kyrrestad Strøm ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge – Nord (RKBU Nord).

Skulle gi økt kunnskap

 «Unge & Rus» ble innført som obligatorisk undervisning i Oslo kommune i 2006. Målsettingene er å øke kunnskap om alkohol, styrke elevenes holdninger mot alkoholbruk, gi elevene ferdigheter til å si nei til alkohol og utsette elevenes alkoholdebut.

I 2009 fikk RKBU Nord i oppdrag av Helsedirektoratet å evaluere effekten av undervisningsprogrammet.

Forskere har hentet inn data fra både elever, foreldre og lærere og sammenliknet ungdomsskoleelever fra Oslo med elever fra nærliggende kommuner i Akershus som ikke har deltatt programmet.

Liten forskjell

Fire måneder etter oppstart var det liten forskjell mellom elevene som deltok i «Unge og Rus» og de som ikke fikk det:

Programmet endret ikke nivået av kunnskap om alkohol, og det styrket ikke elevenes holdninger mot alkoholbruk. Elevenes ferdigheter til å si nei til alkohol økte ikke, og det utgjorde heller ingen forskjell på alkoholbruk.

– Resultatene viste derimot at en fjerdedel av åttendeklassingene allerede hadde begynt å drikke alkohol da målingene startet. Dette kan være med å forsvare at det bør være alkoholforebyggende tiltak i ungdomsskolen, sier Strøm.

• Les også: – Alkohol-kampanjer har hatt feil fokus

Langtidseffekten

Langtidseffekten av programmet ble målt ett år etter at programmet ble satt i gang, og resultatene var de samme. Den eneste forskjellen var at kunnskapsnivået om alkohol hadde økt noe hos de som deltok i «Unge og Rus».

– Programmet er nok litt for fleksibelt og målsettingene litt for ambisiøse, sier Strøm.

– Denne evalueringen målte effekten av programmet slik det faktisk brukes i skolene. Slik det brukes i skolene i dag, utgjør det generelt ingen forskjell mellom de elevene som får programmet sammenlignet med de elevene som ikke tilbys programmet.

Risikofaktorer

Strøm har også undersøkt risikofaktorene ved alkoholbruk. Å drikke alkohol kan utsette ungdom for fare. Her er mengden av betydning.

– Det er når ungdom blir beruset at de kan utsettes for ulykker, sier Strøm.

Hun viser til Helseundersøkelsen HBSC (Health Behavior in School-aged Children) som viser at det ikke er tidlig alkoholdebut i seg selv, men å drikke seg beruset som gir økt risiko for både røyking, slåssing, bruk av cannabis, skader og dårlige skoleprestasjoner.

To prosent av elevene (13–14 år) som deltok i Strøms undersøkelser, rapporterte at de hadde drukket seg beruset.

Litt effekt på de som drikker mye

Elevene rapporterte et gjennomsnittlig lavt alkoholforbruk. Dette kan også være en av forklaringene til manglende effekter av skolebaserte forebyggingsprogram som «Unge & Rus».

• Les også: Liberalisering ga lavere debutalder

Studien viser at skolebaserte forebyggingsprogram generelt kan vise til små positive korttidseffekter i inntil ett år, men etter ett års tid utgjør de samlet sett ingen forskjell.

– Det er viktig å huske på at i et forebyggingsperspektiv kan selv små forskjeller utgjøre en forskjell. Selv om slike program har små eller ingen effekt på majoriteten av ungdommene, så har de en positiv effekt på de som rapporterer høyest alkoholforbruk, sier Strøm.

Referanse:

Henriette Kyrrestad Strøm: Effectiveness of school-based alcohol preventive interventions for adolescents, doktorgradsavhandling, UiT – Norges arktiske universitet, 2015.