Det er mange farlige ting som kan skje når unge mennesker drikker seg fulle, men når det gjelder risiko for alkoholisme er det som skjer i ung, voksen alder mye viktigere enn det som skjer i tenårene.

- Alkohol-kampanjer har hatt feil fokus

Vokser du opp i en familie med et liberalt forhold til alkohol og ser mamma og pappa beruset? Det fører ikke til at du har en større risiko for å bli alkoholiker enn andre.

2.10 2014 05:00

Offentlige holdningskampanjer har de siste årene lagt stor vekt på foreldrenes og oppvekstmiljøet betydning for unges alkoholdebut og senere alkoholmisbruk.

Nå slår en ny studie ved Folkehelseinstituttet til en viss grad beina under denne årsaksforklaringen.

Hvor gammel du er når du første gang drikker, er riktignok en god indikator på om du vil få alkoholproblemer senere i livet. Men dette handler lite om miljø, men mye om arvelighet, sier seniorforsker Eivind Ystrøm ved Folkehelseinstituttet. Han har forsket på denne problemstillingen i mange år.

Arvbarheten av alkoholmisbruk hos unge norske voksne har forskerne beregnet til 62 prosent.

Tidligere i år fant svenske forskere at de som har alkoholikere i sin nære slekt får et mye større kick av alkohol enn andre.

Undersøkt 2800 tvillinger


Rusforskningsmiljøet i Norge har vært sterkt preget av samfunnsvitere, som har vektlagt miljø framfor arv. Men alkoholavhengighet handler først og fremst om arvelighet, mener Eivind Ystrøm.

En ny studie fra Folkehelseinstituttet har intervjuet 2800 tvillinger, født fra 1967 til 1979. Forskerne har undersøkt om den av tvillingene som begynte å drikke først ble mer avhengig av alkohol enn den som startet tidligere.

Tidligere norske studier har vist at det er en betydelig sammenheng her.

Tvillingstudien, som er det første i sitt slag, viser noe annet. Tidlig alkoholdebut er knyttet til alkoholisme senere i livet, men 82 prosent av denne årsaken er en genetisk sårbarhet.

Miljøfaktorer i oppveksten er viktige for alkoholdebut, men disse faktorene kan ikke forklare mer enn 1 prosent av hvorfor noen utvikler alkoholavhengighet, viser studien.

Disse resultatene støttes av mye internasjonal forskning på feltet, mener Ystrøm.

– Internasjonalt er det flere andre forskere som har pekt på at når man justerer for problematferd, blir sammenhengen mellom tidlig alkoholdebut og alkoholisme borte.

Viktigere det som skjer i 20-årene

Det er mange farlige ting som kan skje når unge mennesker drikker seg fulle, men når det gjelder risiko for alkoholisme er det som skjer i ung, voksen alder mye viktigere enn det som skjer i tenårene.

Alkoholisme begynner ofte tidlig i 20-årene.

Dette mener Ystrøm at Helsedirektoratet, som lager holdningskampanjer, bør vurdere å ta inn over seg.  

Start med Fadderuka!

– Disse nye funnene viser at det er mer fornuftig å rette forebyggingsarbeidet mot unge voksne enn blant tenåringer som fortsatt bor hjemme hos far og mor, mener forskeren.

Det er når de unge begynner å studere eller flytter hjemmefra man bør være oppmerksom på deres alkoholbruk. Da er det plutselig ingen som følger med dem lenger. Da finner de nye venner. Som studenter får man billigere alkohol og lettere tilgang til den og aksepten for å drikke mye i denne perioden er stor.

– Det er oppskriften på økt alkoholkonsum, sier forskeren.

Samfunnsvitenskapen har dominert

Rusforskningsmiljøet i Norge har vært sterkt preget av samfunnsvitere. Dette mener Ystrøm er noe av forklaringen på at forskningen har vektlagt miljømessige årsaker framfor genetiske.

Han synes det er uheldig at Helsedirektoratet i stor grad har basert sine kampanjer på disse resultatene.

Sosiolog Willy Pedersen ved Universitetet i Oslo er en av de rusforskerne i det samfunnsvitenskapelige miljøet som Ystrøm mener har preget kampanjene for mye.

Samfunnsviteren er enig

Pedersen synes Ystrøms studie er viktig. Han gir ham rett i at en nok har overvurdert den miljømessige sammenhengen mellom tidlig alkoholdebut og alvorlige alkoholproblemer senere i livet.


Fylla gir større skader enn folk flest er klar over, ikke minst blant de yngste. Derfor bør vi fortsatt arbedeide for at ungdom utsetter alkoholdebuten, mener Willy Pedersen.

Selv mener han at hans egen studie, som kom for mer enn 15 år siden, var nokså åpen i konklusjonen.

Dessuten mener Pedersen det fortsatt er god grunn til å skjerme unge mot tidlig alkoholdebut.

 –  Norge tilhører «fyllebeltet» som går fra Russland over de baltiske land via Skandinavia til England. 

Forskning viser at risikoen for at menn begår selvmord øker i takt med et stadig høyere alkoholkonsum, særlig i de nordiske landene.

– Fylla gir større akutte skader enn folk flest er klar over, ikke minst blant de yngste. Det står ikke skrevet i genene våre at drikkemønstrene våre må være slik. Vi bør fortsatt arbeide for at ungdom utsetter alkoholdebuten og drikker med måte, sier sosiologiprofessoren. 

forskning.no ønsker en åpen og saklig debatt. Vi forbeholder oss retten til å fjerne innlegg. Du må bruke ditt fulle navn. Vis regler

Regler for leserkommentarer på forskning.no:

  1. Diskuter sak, ikke person. Det er ikke tillatt å trakassere navngitte personer eller andre debattanter.
  2. Rasistiske og andre diskriminerende innlegg vil bli fjernet.
  3. Vi anbefaler at du skriver kort.
  4. forskning.no har redaktøraransvar for alt som publiseres, men den enkelte kommentator er også personlig ansvarlig for innholdet i innlegget.
  5. Publisering av opphavsrettsbeskyttet materiale er ikke tillatt. Du kan sitere korte utdrag av andre tekster eller artikler, men husk kildehenvisning.
  6. Alle innlegg blir kontrollert etter at de er lagt inn.
  7. Du kan selv melde inn innlegg som du mener er upassende.
  8. Du må bruke fullt navn. Anonyme innlegg vil bli slettet.

Annonse