En ny norsk studie er gjort på den sosiale og økonomiske bakgrunnen til personer som dør på grunn av narkotika.

Studien omfatter 1600 narkotikautløste dødsfall fra 2003 til 2009.

Fant tre grupper

Sammenlignet med befolkningen som helhet hadde de 1600 døde personene en markant lavere sosioøkonomisk status. De hadde lavere utdanning, lavere deltakelse i arbeidslivet, flere av dem hadde uførepensjon og sosialhjelp, og flere hadde deltatt i arbeidsmarkedstiltak. Dessuten var færre gift.

Det viste seg imidlertid at det var ganske store forskjeller mellom dem. De avdøde kunne deles inn i tre nesten like store undergrupper:

• Personer med meget lav sosioøkonomisk status: Hovedsakelig unge i alderen 15 til 44 år med bare grunnskole, uten inntektsgivende arbeid. Noen få hadde i korte perioder deltatt i arbeidsmarkedstiltak eller var arbeidsledig med stønader, og en stor andel hadde fått økonomisk sosialhjelp.
   
• Uføre: Hovedsakelig eldre i alderen 35 til 64 år, nesten alle med uførepensjon. De hadde lavt utdanningsnivå, uten inntektsgivende arbeid, noen få mottok økonomisk sosialhjelp. Det var flere kvinner i denne gruppa enn i de to andre.
   
• Personer i ytterkanten av arbeidsmarkedet: Hovedsakelig i alderen 24 til 54 år, med høyere utdanningsnivå enn i de to andre gruppene. Disse hadde flere år med inntekt over minstepensjon, og var den gruppa som hadde høyeste andel med arbeidsinntekt og deltakelse i arbeidsmarkedstiltak. Færre folk i denne gruppa mottok økonomisk sosialhjelp.

Vil vite mer

Forskerne ble overrasket over at en tredjedel av de som døde av narkotika, tilhørte den siste gruppen – personer i ytterkanten av arbeidsmarkedet. 

– Det er ikke mulig å si om de det gjelder fikk problemer på arbeidsmarkedet fordi de brukte rusmidler eller om de begynte å bruke rusmidler fordi de hadde problemer på arbeidsmarkedet, sier Ellen J. Amundsen, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

Forskeren mener det er viktig å få vite mer om personene som befinner seg i denne gruppen, samt i gruppen uføre. Mer kunnskap vil gjøre det lettere å forebygge flere dødsfall.

Flest tiltak

Forskerne forventet å finne personer med meget lav sosioøkonomisk status blant de døde. Dette er rusmisbrukerne vi møter på gateplan. De er gjerne i tiltak i regi av kommuner og frivillige organisasjoner, i behandling eller i fengsel. 

De fleste tiltak for å redusere skade er rettet inn mot denne gruppen, blant annet opplæring i å røyke heroin istedenfor å injisere og de nye forsøkene med tilgang på naloxon ved overdose.

I gruppe to, hvor ni av ti var uførepensjonister, forventet også forskerne å finne personer med lang fartstid som narkotikabrukere. Dette fordi rusmiddelrelatert avhengighet kan gi rett til uførepensjon på selvstendig grunnlag.

I denne gruppen kan det også være personer med andre sykdommer hvor bruk av legemidler med opioider har vært et ledd i behandling av sykdommen.

– Studien gir ingen kunnskap om omfanget av slike andre sykdommer. Men funnet peker i retning av at uførepensjonister som får forskrevet opioidholdige legemidler, bør følges opp for å forebygge risiko for narkotikautløst dødsfall, sier Amundsen.

Viktig å nå personer på arbeidsmarkedstiltak

Personer i den siste gruppen – de som befinner seg i ytterkant av arbeidsmarkedet – hadde gjennomsnittlig høyere utdanning enn utvalget i de to andre gruppene. 

Amundsen mener det kan være vanskeligere å nå denne gruppa med sikte på å forebygge.

– En viktig oppgave vil være å identifisere og følge opp personer på arbeidsmarkedstiltak og som har problemer med bruk av narkotiske stoffer og opioidholdige legemidler, sier Amundsen.

Referanse:

Amundsen, E. J. Drug-related Causes of Death – Socioeconomic and Demographic Characteristics of the Deceased. Scandinavian Journal of Public Health, 2015. doi: 10.1177/1403494815585909. Sammendrag