Partnervold er et stort problem i mange land, og i Norge blir anslagsvis hver fjerde kvinne utsatt for partnervold minst én gang i løpet av livet.

Statens institutt for rusmiddelforskning (SIRUS) la tidligere i sommer fram en studie som viser sammenhengen mellom rusmiddelbruk hos overgripere og partnervold, rapportert av kvinner på krisesentre i Norge.

Resultatene viser store forskjeller mellom ulike kvinnegrupper.

Undersøkelsen avdekker at nærmere 60 prosent av de norskættede kvinnene kom til krisesenter etter at de var blitt utsatt for vold begått av en partner i rus. Blant innvandrerkvinnene var det bare 26 prosent av kvinnene som oppga at partneren hadde vært ruset.

Til gjengjeld var andelen som svarte «vet ikke» mye høyere blant innvandrerkvinnene. Nesten 50 prosent oppga at de var usikre på om partneren var ruset da angrepet skjedde.

– Når vi ser bort fra andelen som svarer «vet ikke», viser undersøkelsen likevel at fysisk vold forekommer oftere når partneren er ruset, både blant etnisk norske kvinner og innvandrerkvinner, kommenterer  SIRUS-forskerne Ingunn Olea Lund og Hilde Pape.

– Den høye andelen som svarer «vet ikke» er kanskje et uttrykk for at rus er et mer sensitivt tema blant innvandrere enn i resten av befolkningen.

Har brukt krisesentrenes egne data

Norge har i dag nærmere 50 krisesentre som tar imot personer, vanligvis kvinner og barn, som har vært utsatt for vold i nære relasjoner. Krisesentrene registrerer ulike typer data når kvinner kommer til krisesentrene.

Forskerne har brukt disse dataene til å beskrive krisesenterbeboere som har vært utsatt for partnervold, til å undersøke hva slags overgrep de har blitt utsatt for, og om det finnes forskjeller mellom norskættede kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn.

- Vi fant overraskende store forskjeller mellom disse to gruppene, forteller Lund

Innvandrerkvinner er sterkt overrepresentert

Undersøkelsen avdekker blant annet at innvandrerkvinnene er overrepresentert ved krisesentrene og utgjør hele 62 prosent av belegget, til tross for at de bare utgjør 14 prosent av befolkningen.

Innvandrerkvinnene har også gjennomsnittlig lengre oppholdstid ved krisesentrene.

– Vi kjenner ikke årsaken til denne forskjellen, men vi vet fra før at en høy andel av innvandrerkvinnene ved krisesentrene har dårlige norskkunnskaper. Det kan tyde på at de ikke har vært lenge i landet. En norsk kvinne som opplever partnervold kan ofte søke tilflukt hos familie eller venner, men dette kan være vanskeligere for innvandrerkvinner som nylig har kommet hit, antyder Lund.

Forskjeller i sosial status

De norske kvinnene og innvandrerkvinnene var også forskjellige med hensyn til sosial status.

Andelen norske kvinner som mottok trygd eller sosialhjelp var betydelig større enn blant innvandrerkvinnene (55 mot 37 prosent). Andelen som var i jobb var omtrent lik (henholdsvis 33 og 37 prosent).

For å oppsummere: studien viste at kvinner med innvandrerbakgrunn og trygdemottakere er overrepresentert ved krisesentrene. Rus hos overgriper er assosiert med forekomst av fysisk partnervold både blant norske kvinner og kvinner med innvandrerbakgrunn, men sammenhengen er tydeligere for det norske utvalget.

Den høye andelen kvinner med innvandrerbakgrunn som svarer «vet ikke» når de blir spurt om overgriper var ruspåvirket under overgrepene, understreker viktigheten av at slike spørsmål blir stilt på en kulturelt sensitiv måte.

Referanse:

Lund, Ingunn Olea; Characteristics of a national sample of intimate partner violence (IPV) victims: Associations between perpetrator substance use and physical IPV, Nordic Studies on Alcohol and Drugs. Volume 31, Issue 3, Pages 261–270, ISSN (Online) 1458-6126, DOI: 10.2478/nsad-2014-0021, June 2014