Behandlingsapparatet har fortsatt en tendens til å bagatellisere psykiske lidelser blant pasienter med rusproblemer, ifølge Cecilie Skule. (Foto: stokkete, Microstock)
BDI-II og Audit
BDI-II og Audit er kartleggingsverktøy som brukes for å identifisere depresjon og alkoholmisbruk.
BDI-II måler grad av depresjon hos ungdom over 13 år og voksne.
Audit brukes for å identifisere problemer med alkohol.
Begge verktøyene er selvrapporterende, det vil si at pasienten fyller ut et spørreskjema.
– Vår studie bekrefter hvor viktig det er å behandle depresjonen og alkoholproblemet samtidig, sier psykologspesialist Cecilie Skule.
Studien viser blant annet at pasienter med både depresjon og alkoholproblem har mer alvorlige depressive symptomer enn pasienter som kun er deprimerte.
Det er et viktig funn fordi mange fremdeles tror at den depressive lidelsen hos pasienter med alkoholproblemer ikke er like alvorlige som hos pasienter uten alkoholproblemer, ifølge Skule.
– Tidligere var det nok flere deprimerte pasienter med alkoholproblemer som fikk høre: «Jaja, du får slutte å drikke i noen uker, så vil du se at depresjonen forsvinner.»
Holdningen har bedret seg, men det er fremdeles en utfordring at behandlingsapparatet bagatelliserer de psykiske lidelsene som pasienter med rusproblemer har, fremholder psykologspesialisten.
Samme type symptomer
Sammen med kolleger fra Universitetet i Oslo har Skule sammenlignet 525 pasienter som søkte behandling for depresjon. Rundt 30 prosent av pasientene hadde samtidige alkoholproblemer, de resterende 70 prosent av pasientene hadde depressive symptomer.
Forskerne brukte metodene BDI-II og Audit, for å kartlegge pasientenes depressive symptomer og rusbruk (se faktaboks).
Forskergruppen fant ingen forskjell i symptomprofil mellom de to pasientgruppene. Det vil si at pasientene hadde samme type depressive symptomer, uavhengig av om de hadde et alkoholproblem eller ikke.
Alvorlige symptomer hos alkoholmisbrukere
Funnet vil nok overraske enkelte, tror psykologspesialist Skule.
– Ta deprimerte pasienter med alkoholproblem på alvor, er den klare anbefalingen fra psykologspesialist Cecilie Skule ved Voksenpsykiatrisk avdeling Vinderen. (Foto: Frøy Lode Wiik
– Det er ikke unaturlig å tenke seg at depresjonen hos pasienter med alkoholproblem ville være mer kroppslig og tettere knyttet til deres fysiske helse, blant annet fordi de er i en konstant avgiftningsfase, forklarer hun.
Men studien til Skule og hennes forskerkolleger viser at begge pasientgruppene har de samme depressive symptomene. Det handler om selvforakt, selvanklager, selvmordstanker og negative syn på fremtiden.
Faktisk fant forskerne at pasientene med alkoholproblemer hadde høyere skår på despresjonstestene enn pasientene som ikke drakk.
Det betyr at pasientene med samtidig depressive plager og alkoholproblemer har mer alvorlige symptomer, altså at de viser mer selvforakt, har oftere selvmordstanker og et mer negativt syn på fremtiden enn pasienter som kun er deprimerte.
Ikke god nok behandling
– Behandlingen vi tilbyr er rett og slett ikke god nok hvis vi ikke behandler den psykiske lidelsen og ruslidelsen samtidig. For en pasient med alkoholproblemer vil det å slutte å drikke være et av livets største og vanskeligste oppgaver. Det krever sterk motivasjon og energi, og det har ikke pasienten hvis han eller hun samtidig er deprimert, påpeker psykologspesialisten.
Pasienten trenger behandling fra personell som har god kompetanse innen både rus og psykisk helse.
