Dobbelt så mange kvinner som menn opplever at ektefellen dør når man kommer litt opp i årene.
Førsteamanuensis Anne Lise Holm ved Høgskolen i Stord/Haugesund og professor Elisabeth Severinsson ved Høgskolen i Vestfold har undersøkt kva forskningen kan fortelle om hvordan de mange enkene egentlig har det.
Hovedinntrykket er at forskningen framstiller kvinner som strever med å finne en mening i det meningsløse.
I den første tiden etter at mannen døde er enkene overveldet av behovet for styrke til å komme gjennom en uutholdelig følelsesmessig tilstand. Mestringsprosessen oppleves som en kamp der de trenger tid til å forbedre sitt eget velvære og gjenvinne kontrollen over livet.
Noen av enkene forsøker å overleve ved å skjule lidelsen og de strever med fysiske, psykologiske og sosiale problemer.
Finne mening i det meningsløse
– Kvinnenes følelsesmessige tilstand beskrives i forskningen som en eksistensiell kamp og desperasjon, der sorgprosessen er unik for hver enkelt kvinne, forklarer Anne Lise Holm.
– Mange opplever at identiteten er borte og at de er tvunget til å se på seg selv i et nytt lys.
Mange opplever også at de blir tvunget til å se innover, og betrakte livet sitt på nytt. De stiller seg spørsmålet hvor man skal gå videre herfra. På vegen mot sitt nye selv trenger de en historie som bidrar til å gi dem mening i det meningsløse.
Dempe smerte og kontrollere følelsene
Mange av forskningsrapportene som ble gjennomgått viser at kvinnene er i en tilstand der de ikke føler, det vil si at de demper smerten som sorgen forårsaker, eller at de ikke husker hva de en gang følte.
– Det å dempe smerten beskrives flere steder som en tilbaketrekking eller mangel på sosial støtte, fortsetter Elisabeth Severinsson.
– Enkelte undersøkelser påviser også at som resultat av denne tilbaketrekkingen kan eldre enker oppleve posttraumatisk stress i langt høyere grad enn sine deprimerte jevnaldrende.
– Mange av kvinnene opplever en kamp med å kontrollere følelser som panikk, beklagelse og skyld, og at samtaler med den avdøde var en måte å leve med tapet på. Disse samtalene dreier seg da om viktige begivenheter i livet, og gir en følelse av fortsatt forbindelse med den avdøde ektemannen, sier hun.
Tre studier viser også at enkene er deprimerte og at de bruker alkohol til å kontrollere følelsene. Når enkene ikke opplevde å få støtte, økte de forbruket av alkohol, beroligende piller og sovemedisiner. Tre år etter at mannen døde beskrives deres mentale tilstand fortsatt som psykologisk ubalansert.
Forsøker å opprettholde relasjoner og aktiviteter
– Hvis man faller ut av sosiale aktiviteter, får man færre positive sosiale erfaringer, fortsetter Holm.
Annonse
– Noen av undersøkelser viser at enker som har muligheten til å øke sine sosiale aktiviteter rapporterer færre depressive symptomer, men en av undersøkelsene viser at det hadde en negativ virkning å bygge opp sosiale nettverk i tiden etter mannens død fordi nye relasjoner ikke i samme grad kunne tilfredsstille behov for nærhet og kontakt, sier hun.
Et annet viktig funn forskerne understreker er at det ikke er noen fordel å endre sine sosiale nettverk, verken å ta opp igjen gamle forbindelser eller å intensivere kontakter.
Slike nye eller intensiverte forbindelser ble over tid assosiert med en dårligere følelsesmessig tilstand.
Endrings- og mestringsprosess
På tross av faren for å utvikle mentale helseproblemer beskrives enkene i undersøkelsene som meget opptatt av mestring, og flere av studiene som er undersøkt peker på at enkenes følelsesmessige tilstand faktisk er i stadig endring og utvikling.
– Flere undersøkelser peker på en utvikling i retning av stadig mindre negative følelser, noe som kan tyde på bedre selvbilde, sier Holm.
– Andre undersøkelser tyder imidlertid på at de traumatiske minnene ikke forsvinner, og at mentale problemer som angst eller søvnproblemer ofte skyldes sorg, som kvinnene forsøker å dempe med for eksempel alkohol.
Flere undersøkelser viser at enker tyr til alkohol for å døyve sorgen, noe som kan tyde på problemer med selvbeherskelsen og derfor fare for å utvikle en depressiv forstyrrelse.
En ny identitet
– Funnene i undersøkelsen viser at enker i den første fasen strever med å finne en ny identitet, sier Severinsson.
– Enkene blir tvunget til å se seg selv i et nytt lys. De opplever et behov for å se innover i seg selv, gjennomgå livet slik det er levd og stille spørsmålet “Hvor går jeg videre herfra?”
– Dette kan være en smertefull prosess, spesielt hvis ektefellens død var uventet. Sorgprosessen kan faktisk bli så sterk at den fører til en oppløsning av selvet og en kamp med meningsløsheten der man strever med å få de ulike fragmentene i det tidligere livet til å danne en ny mening for livet som ligger foran, sier hun.
Annonse
Man skal videre i livet, og det er viktig å få en mening ut av det hele. I vår kultur er fortellingen et viktig innslag her, fordi fortellingen kan hjelpe oss til å gjenskape tidligere erfaringer.
– Enker har behov for å skape mening og arbeide fram en tolkning av sine egne erfaringer gjennom refleksjon.
– Forskningen ser ut til å vise at enkers følelsesmessige tilstand ser ut til å bli bedre i de tilfellene der selvkontroll balanseres mot mestring og ulike beskyttelsesmekanismer, avslutter Anne Lise Holm.
