"Faksimile fra innledningsillustrasjonen i læreboka Helix 9, Natur- og miljøfag for 9. klasse."
Far skyter, mor plukker bær
- Kjernefamilien står som en implisitt forutsetning i Læreplanen fra 1997, sier professor Susanne V. Knudsen. Hun har dekonstruert denne kjernefamilien i norske lærebøker.
- Innledningsillustrasjonen i Helix 9, Natur- og miljøfag for 9. klasse sier i grunnen det meste, mener professor Susanne V. Knudsen ved Høgskolen i Vestfold.
Hun har forsket på læremidler i blant annet et kjønnsperspektiv, og har skrevet en artikkel der hun dekonstruerer kjernefamilien i norske lærebøker.
Bildet der er snakk om viser et heterofilt par i en skog. Mannen jakter på en hjort, kvinnen plukker bær. Mannen og kvinnen er sammen i naturen, men likevel atskilt.
Han jakter i bakgrunnen i bildet, med ansiktet skjult bak geværet; hun arbeider i forgrunnen med ansiktet mot elevene.
- Illustrasjonen er et typisk stilleben, der naturen og kjønnet er fryst fast, forklarer hun.
- Naturen består av planter og dyr, mennesket av to ulike kjønn. Den påfølgende teksten handler om skogen som økologisk system med planter, trær, dyr og mennesker.
Maskulint og feminint
- Det maskuline og det feminine fra åpningsbildet gjentas og utdypes senere i boken, men uten at kjønn nevnes, fortsetter professor Knudsen.
- Teksten kan derfor i prinsippet leses uten henvisning til kjønn, men vi ser likevel tydelig kjernefamilien her:
“Det er også mennesker i skogen. En plukker blåbær og spiser, og da blir næringskjeden svært kort: blåbær - menneske. Et annet menneske driver jakt. Jegeren skyter en hjort. Hjortekjøtt er god mat for mange mennesker. Hjorten selv lever av plantekost. Næringskjeden denne gangen blir litt lengre: planter - hjort -menneske.” (s. 14)
Jenter prater, gutter drikker
Det samme mønsteret med heteroseksuelle par ser vi i et seinere kapittel, om forgiftning (sigaretter, alkohol og narkotika).
Kari har selskap, og de unge menn og kvinner danser og prater eller sitter tett sammen.
Ole har også selskap. Her drikkes det alkohol, og det er guttene som bruker narkotika, mens jenter opplever sexpresset.
Kjønnene justeres
Vi ser hvordan kjernefamilien framstilles som transhistorisk. Men med en nyanse:
I innledningen blir mannskjønnet framstilt som mer verdifull enn kvinnekjønnet:
Mannen er del av en lengre næringskjede enn kvinnen. I avslutningskapitlet er det kvinnen som står for de positive verdiene som popularitet og moral.
Ett kjønn = mann
I boken for 10. klasse introduseres det enkjønnede med et skjelett, som vi nokså klart ser er en mann.
Mannen brukes deretter til å beskrive hjernen, nervesystemet og hele kjertelsystemet.
I omtalen av for eksempel thyroidhormon, veksthormon og stresshormon er det bare ett uuttalt kjønn.
Homofil = mann
Homofili presenteres etter hvert. Man kan undres hvorfor bare mannlig homofili omtales (den kvinnelige omtales bare i forbindelse med organisasjoner for lesbiske)
Det å leve som enslig omtales så å si ikke i lærebøkene.
Og i den grad det omtales, framstilles det som en motsetning til det å etablere en kjernefamilie med mann og kvinne.
Kjernefamilien er implisitt
- Kjernefamilien står som en implisitt forutsetning i Læreplanen fra 1997, sier professor Knudsen.
- I tema som reproduksjon, fertilitet, prevensjon og abort, kropp og helse er det hele tiden kjernefamilien med to biologiske og sosiokulturelle kjønn som preger framstillingen. Kjernefamilien består av to biologiske og sosiokulturelle kjønn.
- Dekonstruksjonen er ikke tydelig i lærebøkene, avslutter Susanne V. Knudsen.
Men når eleven blir klar over binariteten i lærebøkene, kan hun begynne: Kjernefamilie mot enslig, heteroseksualitet i forhold til homoseksualitet, biseksualitet og transseksualitet, to seksuelle eller sosiokulturelle kjønn i forhold til ett. Som når vi leser at en enslig har mye større frihet enn de to i kjernefamilien, og at kjernefamilien kan ende i skilsmisse.
Referanse:
“Deconstructing the Nuclear Family in Norwegian Textbooks”. 2006. In: Eva Matthes og Carsten Heinze, red. Die Familie im Schulbuch. Bad Heilbrunn: Verlag Julius Klinkhardt, s. 279-94.