– Jeg tenker at vi i dag behandler for bredt. Og vi behandler ikke spesifikt nok, ut fra den enkeltes avhengighet, sa Espen Ajo Arnevik ved RusForsk, UIO på Hjernehelsedagen nylig.
– Jeg tenker at vi i dag behandler for bredt. Og vi behandler ikke spesifikt nok, ut fra den enkeltes avhengighet, sa Espen Ajo Arnevik ved RusForsk, UIO på Hjernehelsedagen nylig.

Mindfulness og musikkterapi brukes som rusbehandling i Norge. Ingen vet hvor godt det virker

Behandling av rusavhengige i Norge er ikke basert på førsteklasses forskning.

Det finnes mange metoder for behandling av rusavhengige i Norge. Hvilke metoder virker?

– Det vet vi for lite om, sa Espen Ajo Arnevik, leder for RusForsk ved Oslo universitetssykehus (OUS) på Hjernehelsekonferansen nylig.

– Alle metodene er tynt forskningsbasert, fortalte Arnevik.

Det vil si at ingen kan slå fast om noen metoder virker bedre enn andre.

Eller hvilke metoder som virker best over tid.

Helt rusfri eller reduksjon

Når rusavhengige oppsøker behandling, har de ulike mål, fortalte Arnevik.

– Noen vil bli helt rusfri, andre vil redusere forbruket. Andre igjen vil få bedre livskvalitet, hjelp til å komme seg i jobb. Eller få noe som kan erstatte russuget, sa Arnevik på konferansen, som var i regi av Hjernerådet.

Det er ulike nivåer på rusbehandlingen.

– Vi tilbyr akutt avrusing, ambulant eller døgnbasert behandling. Og vi har både individuell behandling, gruppebehandling og digital selvhjelp, sa Arnevik.

Dette er en randomisert, kontrollert og blindet studie

En randomisert kontrollert studie gjennomføres ofte på to grupper, der deltakerne fordeles tilfeldig (randomiseres) til behandlings- og kontrollgruppene.

Siden tilfeldig fordeling til gruppene sikrer at gruppene er like før behandling innføres, vil forskjell mellom gruppene etter behandling si noe om effekten av denne.

Ideelt sett brukes «blind» eller «dobbelt blind» design. I førstnevnte vet ikke deltaker hvilken betingelse han/hun er i; i sistnevnte vet heller ikke forsøksleder hvilken betingelse deltakeren er i.

(Kilde: snl.no)

Ingen metoder er sterkt anbefalt

De beste metodene er A-anbefalt, med en veldig sterk anbefaling basert på gullstandarden for forskning. Randomiserte, kontrollerte, blindede studier. Les mer om dette i faktaboksen.

– Men ingen behandlingsmetoder mot ruslidelser er A-anbefalinger. De fleste at metodene vi bruker i dag, har C-anbefaling, sa Arnevik på konferansen.

– Det står ikke noe om hvilken behandling som skal tilbys hvem til hvilken tid, sa Arnevik.

Vilkårlig ut fra hva behandler foretrekker

Metodene som brukes, varierer mellom behandlingsstedene.

Ofte velges behandlingsmetodene ut fra den enkelte behandler synes virker best.

– Jeg tenker at vi i dag behandler for bredt. Og vi behandler ikke spesifikt nok, ut fra den enkeltes avhengighet, sa Arnevik.

Det kan være tilfeldig hva slags behandling rusavhengige får, avhengig av bosted i Norge. Og hvilken metode den enkelte behandler er mest opptatt av.

Mange pasienter slutter i behandling for tidlig

Uansett metode, så er virkningen av behandlingen bedre om den varer lenge nok.

Effekten øker lineært om man er i behandling i minst tre måneder.

Pasienter trenger å være i behandling lenge nok til at behandlingen kan få effekt.

– Men fleste er ikke lenge nok i behandling til at den får virke, sa Arnevik.

Derfor er det viktig å sette inn tiltak som gjør at pasienten blir i behandling og ikke dropper ut av behandling for tidlig, sa han.

Rusavhengighet er komplekst

  • Tilstanden er karakterisert av intens og til tider ukontrollerbar higen eller «craving» etter rusopplevelsen. Rusavhengige søker tvangsmessig etter rusmidler og bruker dem til tross for stor fare for alvorlige konsekvenser.
  • Rusavhengighet involverer og påvirker ulike hjernebaner, særlig de som har med belønning, læring og motivasjon å gjøre.
  • Noen personer er mer sårbare for å bli avhengig enn andre, på grunn av genetiske forskjeller, tidspunktet man blir eksponert for rusmidler på og miljømessige faktorer.

(Kilder: WHO og Chandler & Andrews, 2018)

For mange retningslinjer

Pasienter med rus og avhengighetslidelser har ofte en annen psykisk lidelse. Det er oftere regelen enn unntaket, ifølge Arnevik.

Det er i dag nærmere fem ulike retningslinjer, med totalt 520 anbefalinger som styrer behandlingen i tverrfaglig spesialisert rusbehandling.

I tillegg kommer de som gjelder for psykisk helsevern og fysisk helse.

Arnevik mener at retningslinjer og manualer bør forenkles og avbyråkratiseres.

– Dette vil føre til at kategoriseringen og behandlingen i større graf harmoniserer med klinikeres intuitive kunnskap og erfaring, sier han til forskning.no.

Han viser til en modell som beskriver seks psykologiske komponenter som opprettholder avhengigheter.

– Det kan legges vekt på ulike komponenter og dermed tilpasse behandlingen til den enkelte pasient, sier han.

Relasjon til behandler viktig

Uansett er ikke behandlingsformen så avgjørende som behandleren.

– Det avgjørende er ikke hvilken behandling man får, men relasjonen til behandleren, sa spesialist i allmennmedisin Krister Moström.

Han jobber ved avdeling for rus og avhengighet ved OUS.

Behandlingsmetoder som brukes mot rusavhengighet

  • Medikamenter
  • Hjernestimulering
  • Kognitiv atferdsterapi
  • Mentaliseringsbasert behandling
  • Psykodynamisk behandling
  • Metakognitiv terapi
  • Skjematerapi
  • Terapeutisk samfunn
  • ACT (Acceptance and commitment therapy)
  • ACT (Ascertive community treatment + FACT)
  • Anonyme alkoholikere, AA/anonyme narkomane NA.
  • Arbeidsaktivitet
  • Miljøterapi
  • Aktivitetsterapi (keramikk, sølvsmie, vev)
  • Reseptiv lydterapi
  • Yoga
  • Kunst og uttrykksterapi
  • Gestaltterapi
  • Dyreterapi
  • Fysioterapi
  • Hesteassistert terapi
  • Narrativ tilnærming

(Kilde: Nasjonal kompetansetjeneste TSB)

Studier med høy kvalitet er ressurskrevende

– Hvorfor vet vi ikke hvor godt behandlingsmetodene for rusavhengighet virker?

– Det er fordi gullstandarden for somatiske sykdommer er så snever. Randomiserte, kontrollerte studier er ressurskrevende, og det er for lite penger, sier Espen Ajo Arnevik til forskning.no etter konferansen.

Hos mange er rusavhengighet blandet sammen med psykiske lidelser.

Han forteller at det finnes en del behandlingsmetoder mot disse lidelsene som er testet ut med gode resultater. Han sier blant annet at det finnes gode behandligner over flere år mot psykose.

– Men vi vet ikke sikkert hvor godt de virker ved blandingslidelser med rusavhengighet, sier han.

Jobbstøtte kan motivere

Oslo universitetssykehus er nå i gang med å forske på IPS-metoden. Den står for individual placement and support.

De med rusproblemer står i stor grad utenfor arbeidslivet. Samtidig har det å ha en jobb å gå til, en rekke helsefordeler.

– Tidligere har tanken vært at rusavhengige først må behandles og bli rusfri, før de kan komme i jobb. Nå tror vi at det kan være motsatt – ved å komme i jobb får man motivasjon og støtte til å bli rusfri, sier Arnevik.

Arbeid gir sosialt fellesskap, struktur i hverdagen, tilhørighet og utvikling av evner og ferdigheter.

Det er forsket mye på jobbstøttemetoder for andre pasientgrupper, men lite på på rusfeltet. Prosjektet kalles Hekta på jobb, ved OUS.

– De foreløpige resultatene er gode, ifølge Arnevik.

Traumebehandling

Det forskes også på en biopsykososial modell.

All behandling i tverrfaglig spesialisert rusbehandling skal følge denne modellen.

– Vi har et prosjekt som skal kartlegge effekten av å behandle tidligere problemer. Vi bruker metoder som har god dokumentasjon mot traumer, for å finne ut om det også hjelper mot rus-sug, sier Arnevik.

For tiden er det åtte kliniske studier som er registrert som kliniske studier i tverrfaglig spesialisert rusbehandling i Norge.

Yoga kan fungere som støtte

Det er gjort mye forskning på om mindfulness og yoga hjelper mot rusavhengighet.

– Men vi vet ikke så mye om endringsmekanismene som spiller inn. Vi vet at det å være del av et sosialt nettverk eller fysisk aktivitet oppleves som svært hjelpsomt for mange, sier Arnevik.

– Mange har enorm nytte av å bli en del av et sosialt nettverk og være en del av et miljø som gjør noe fysisk sammen, sier Arnevik.

Han mener vi ikke bør kimse av at det å reise på yogatur sammen, eller spille golf sammen faste dager i uken.

– Der en stor støtte for mange, sier han.

For å bli kvitt avhengighet, må hjernen lage nye stier i steder for den motorveien avhengigheten har skapt, forklarte lege Marte Roa Syvertsen ved nevrologisk avdeling på Drammen sykehus. Det krever kognitive krefter.
For å bli kvitt avhengighet, må hjernen lage nye stier i steder for den motorveien avhengigheten har skapt, forklarte lege Marte Roa Syvertsen ved nevrologisk avdeling på Drammen sykehus. Det krever kognitive krefter.

Underliggende sykdom

Behandlingsmetodene som brukes er også delvis basert på ulik faglig tolking av avhengighet.

Behandlere som tror på selvmedisineringsmodellen, mener typisk at underliggende psykisk sykdom er årsaken til rusavhengigheten.

– Da vil behandling gå ut på å behandle de bakenforliggende årsakene, forklarte Arnevik.

Atferdsmodellen går ut på at avhengighet er lært atferd. Utsikter til snarlig belønning vil da virke kraftigere enn negative konsekvenser i framtiden.

– Da kan behandling gå ut på å få belønning som penger, for å holde seg nykter, sa han.

Krever kognitive ressurser

– Det å komme ut av den onde sirkelen som avhengighet er i hjernen, krever at vi må mobilisere kognitivt, sier Marte Roa Syvertsen ved Drammen sykehus.

Hun har gitt ut boken «Menneskehjernen: Farlig og fantastisk ».

Redusert kognitiv funksjon var en av de viktigste faktorene for å droppe ut fra avhengighetsbehandling, ifølge en norsk oversiktsartikkel.

Vi må bruke mer hjernekapasitet for å komme oss av «motorveien» som avhengigheten har skapt. Underbevisst vil hjernen alltid velge minste motstands vei, motorveien, forklarer hun.

Derfor må vi mobilisere kognitive ressurser og ta en bevisst beslutning om å velge det vanskeligste: å lage en ny sti, utenfor motorveien, ifølge Syvertsen.

Referanser:

E. A. Arnevik mf: Kjernekomponentmodellen gir nye muligheter i avhengighetsbehandling. Tidsskrift for Norsk psykologforening, 3/2022.

H. H. Brorson, E. A. Arnevik mf: Drop-out from addiction treatment: a systematic review of risk factors. Clinical Psychology Review, 31. juli 2013.

Vi vil gjerne høre fra deg!

TA KONTAKT HER
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? Eller tips om noe vi bør skrive om?

Powered by Labrador CMS