Vi er vant til å tenke på avhengighet som noe negativt. Men avhengighet er en forutsetning for å overleve. Fordi vi er avhengige av mat, sex og kontakt med andre, har vi overlevd som art.

«Den avhengige hjernen» var tema på årets Hjernehelsekonferanse forrige uke, i regi av Hjernerådet.

– Hjernen prøver å få til en utløsning av dopamin, fordi det gir en veldig god følelse, sa Marte Roa Syvertsen på konferansen.

Syvertsen er lege ved Nevrologisk avdeling på Drammen sykehus. Hun har også utgitt boken «Menneskehjernen - farlig og fantastisk » .

Det som trigger eller motiverer oss, utskiller masse dopamin. Som mat og sex.

Hjernen får også et dopaminrush når vi får til noe vanskelig etter å ha jobbet eller lest mye til eksamen, forklarte hun.

LES OGSÅ

Norsk forskning setter den 5.300 år gamle ismannen Ötzi fra Alpene i nytt lys

Kan bli kapret

Disse nevronene i hjernen kan bli kapret, særlig når vi bruker en kjemisk substans.

– Da kan andre ting bli uinteressante, fordi de ikke når opp i konkurransen, fortalte hun.

Alkohol, vanedannende legemidler eller illegale rusmidler, kan bli så sterke triggere at alt annet blir mindre viktig.

Og dopaminrushet som utløses når man vinner i pengespill, kan føre til spillavhengighet.

Det er særlig disse fire formene for avhengighet som kan føre til problemer for en selv, eller ens nærmeste.

Avhengighet – viljestyrke eller vaner?

Jørgen Gustav Bramness er seniorforsker ved Folkehelseinstituttet og professor ved UiT, Norges arktiske universitet.

– Det finnes mange teoretiske forklaringer på avhengighet, sa han.

Ulike fagfelt har forskjellige modeller.

– Sosiologer og økonomer ser avhengighet som et valg.

Blant dynamisk orienterte psykologer og psykiatere forklares det mer med svak impulskontroll og viljestyrke.

Ifølge biologisk orienterte psykologer og psykiatere har det med vaner, læringsteori og medisinske modeller å gjøre.

– Men grunnleggende sett kan vi si at uten avhengighet, intet liv. Vi er avhengig av mat, berøring og menneskelig kontakt, sa Bramness, som er ekspert på rus- og avhengighetsforskning.

Nyere forskning tyder på at noen har en økt sårbarhet for å utvikle avhengighet.

«Er det så farlig, da?»

Andre er avhengig av å trene. Eller av å jobbe mye. Eller av smarttelefonen, særlig sosiale medier. Ekstremsport, overdreven shopping, porno- eller sexavhengighet er andre varianter.

Mange mener de lever ganske godt med sin avhengighet. At det ikke er farlig, særlig om de driver med en sunn aktivitet.

Rusmidler blir liksom noe annet.

– Eller er det det? Rusmidler som cannabis er kanskje ikke så farlig som vi har trodd, mener Jørgen Bramness.

Andre mener rusbruk ikke er noe problem, så lenge det ikke går ut over andre.

For mange har det få ulemper

Anslag tyder på at alle kjenner minst én person som har et avhengighetsproblem.

– Folk som drikker for mye, røyker for mye, spiller for mye eller løper for mye, gjør det ikke fordi de er dumme. De gjør det fordi det oppleves som bra. De har tusen grunner for å gjøre det, sa Bramness.

De fortsetter fordi det er godt, fordi de fortjener det og mener andre ikke skal bry seg.

Og antagelig har de rett.

– Lenge gjør det godt. Lenge er det kanskje løsningen. For mange har ikke medaljen så mange baksider, sier han.

Stor tilgang krever mye av oss

I vår tid ligger veldig mye til rette for å utvikle avhengighet. Det finnes få ytre begrensinger.

Vi har tilgangen til spill, rusmidler, fristelser.

Vi har til bøyeligheten til å benytte oss av alt dette.

Det å ha kontroll blir viktigere og viktigere.

Det er skambelagt å innrømme at man mangler kontroll.

– Følger vi våre naturlige drifter, overinvolverer vi oss i aktiviteter som ikke er bra for oss, fastslo Bramness.

Når andre interesser må vike

Men når går det å ruse seg over til å bli et problem?

Det er individuelle svar på dette, ifølge Bramness.

– Når du ikke lenger syns du kan velge fritt, bør det ringe en bjelle, mener han.

Og når rusbruken eller annen avhengighet tar over for andre ting i livet ditt som du synes er viktig, sier han.

– Eller det kan være at du vil ha en forandring.

Mange som ruser seg, lever i en boble, når de tror andre ikke berøres, mener han.

For kanskje går det alltid ut over andre? Barn, foreldre, venner og kolleger?

Rent behandlingsmessig er det en rekke fysiologiske, atferdsmessige og kognitive fenomener som kjennetegner avhengighetssyndrom. Se egen faktaboks.

Det finnes håp

Mange klarer å endre atferd av seg selv.

Om man lurer på om man kanskje skal endre på livsførselen, finnes det mange ulike behandlinger for ruslidelser.

Mange bærer på en sårbarhet, som kanskje er noe av grunnen til at de begynte med rusmidler. Eller en sårbarhet for å bli avhengig.

– Også de sårbare kan hjelpes, fastslår Bramness.

Kan omprogrammere hjernen

Forbindelsene mellom synapsene i hjernen er ulike fra person til person, forklarte nevrolog Marte Roa Syvertsen.

– Vi har kraftige stier og tynnere stier. De forbindelsene vi bruker mye, blir kraftigere stier, og de vi ikke bruker, forsvinner, sa hun.

Det at hjernen er plastisk og i stadig endring, gir håp for å bli kvitt avhengighet, understreket hun.

Vi kan omprogrammere hjernen, og lage nye forbindelser mellom synapser, lage nye stier.

– Det tar tid, er vanskelig, men absolutt ikke umulig, ifølge Syvertsen.

Andre mennesker viktig

Når man skal endre spor i hjernen, er andre mennesker veldig viktig, fordi vi i stor grad er stilt inn, «tunet inn» på andre mennesker.

– For å klare å bli rusfri, og holde seg rusfri, er det viktig å fylle tomrommet med andre aktiviteter man liker, sammen med andre, sa Jon Storaas, daglig leder i Foreningen for helhetlig ruspolitikk.

Det kan være å spille golf, trene yoga. Gjerne noe fysisk, som man gjør jevnlig.

Å gjøre hyggelige ting med andre, og kjenne tilhørighet, er avgjørende, sa han.