Endorfinsystemet i hjernen påvirker hvordan vi vurderer mennesker av det motsatte kjønn. Endorfinene belønner det å se på det evolusjonært sett beste alternativet, altså de vakreste ansiktene.

Det viser funn fra et norsk forskningsprosjekt.

Endorfiner blir gjerne kalt «kroppens morfin», og har en smertedempende effekt. De skilles ut blant annet når vi skader oss eller trimmer, altså når vi har det fysisk vondt.

Samtidig er de en viktig del av kroppens belønningssystem, og antas å spille en rolle når vi blir forelsket, spiser god mat, har sex eller inntar rusmidler.

Attraktive får mest oppmerksomhet

Funnene til den norske forskningsgruppen viser at endorfin også har en viktig sosial funksjon, ved at stoffet kan påvirke preferansene våre. Endorfin fikk unge menn til å vurdere attraktive kvinner som enda mer attraktive.

– Endorfinsystemet hjelper oss å velge det som har høy belønningsverdi. Hensikten evolusjonsmessig er å overleve og føre slekten videre, og endorfinsystemet øker sjansen for det, sier stipendiat Olga Chelnokova ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Resultatene, som er en del av et større forskningsprosjekt, publiseres nå i tidsskriftet Molecular Psychiatry.

De peneste blir enda penere

Forsøkene foregikk ved at 30 friske, mannlige deltagere fikk enten morfin - som aktiverer endorfinsystemet, placebo - stoff uten virkning, eller naltrekson - som blokkerer endorfin.

Deretter skulle de vurdere attraktiviteten til kvinnelige ansikter fra en spesiallaget database, Oslo Face Database. Attraktiviteten til ansiktene var på forhånd vurdert av en uavhengig gruppe menn.

Programmet var laget slik at i tillegg til å la deltagerne angi hvor attraktive de synes ansiktene var, kunne de trykke gjentatte ganger på en knapp dersom de ville beholde et ansikt lenger på skjermen for å studere det nærmere. De kunne også velge å bytte bilde dersom de fant ansiktene lite attraktive.

– Når aktiviteten i endorfinsystemet ble forsterket med morfin, syntes mennene at de peneste jentene var enda penere. De ble også villige til å jobbe mer iherdig for å beholde dem på skjermen i lengre tid, noe som ble målt med antall trykk på behold bilde-knappen, forteller forsker Siri Leknes ved Psykologisk institutt ved Universitetet i Oslo.

Effekt ved lav dose

Morfindosen forsøkspersonene fikk var så liten at de ikke var i stand til å merke om de hadde fått stoffet eller placebo, men var likevel stor nok til å aktivere endorfinsystemet.

– Morfinet økte samtidig motivasjonen hos mennene til å unngå å se på de minst attraktive ansiktene. Dette signaliserte de ved å trykke mer på bytt bilde-knappen.

- Når endorfinsystemet ble blokkert med naltrekson, likte mennene de mest attraktive kvinnene mindre godt enn de ellers ville, og motivasjonen for å se på dem sank.  forteller Leknes.

Tidligere forskning har vist at attraktive personer både blir vurdert og behandlet mer positivt, ut fra en bevisst eller ubevisst antakelse om at det vakre også fører med seg andre gode egenskaper.

Rus tukler med systemet

Resultatene er det første til å vise at manipulasjon av belønningssystemet i hjernen påvirker både den estetiske vurderingen av ansikter og motivasjonen for å se på dem.

Siri Leknes mener det er viktig å vite hvilken funksjon endorfinene har når vi verken har det vondt eller ruser oss, for å vite hvilket system vi tukler med ved rusmisbruk.

– Dette tyder videre på at endorfinsystemet spiller en viktig rolle ikke bare for belønning ved inntak av for eksempel sjokolade eller heroin, men også for belønningen andre mennesker kan utgjøre, altså gleden ved å se et vakkert ansikt, forklarer forskeren.

– Når vi ruser oss, aktiverer vi endorfinsystemet kraftig, Over tid kan rusmisbruk føre til alvorlige forstyrrelser i dette systemet, sier Leknes.

Endorfin påvirker preferanser også hos rotter

Dette er første gang man har forsket på endorfinsystemet hos mennesker på denne måten, og gir en unik mulighet til å vise hvordan endorfinene påvirker oppførselen vår, ifølge forskerne.

Forsøket er inspirert av tidligere forskning på rotter: 

Rotter som fikk blokkert belønningssystemet i hjernen spiste færre sjokoladekjeks, men ikke mindre vanlig fôr. Når belønningssystemet derimot ble stimulert, økte det seksuelle begjæret etter brunstige hunnrotter, men ikke etter hunnrotter som ikke var i brunst.

Effekten var størst for alternativet som ga det sterkeste stimuli, altså de mest attraktive hunnene.

– Vi viser at de samme mekanismene gjelder hos mennesker. Det evolusjonært sett beste alternativet stimulerer belønningssystemet og øker den sosiale motivasjonen for å velge det, forteller Siri Leknes.