Denne artikkelen er produsert og finansiert av Nasjonalt senter for e-helseforskning - les mer.
For barn av folk med alkohol- eller rusproblemer kan det være livsnødvendig å snakke med noen som forstår.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Terapeutene opplevde overgangen fra fysisk- til digital terapi som brå, men bra
Da landet stengte ned i mars 2020 tilbød Blå Kors Kompasset umiddelbart digital oppfølging til unge brukere fra hjem preget av alkohol- og rusproblemer.
Skam, stigma og hemmelighold knyttet til foreldres rusproblemer kan gjøre det vanskelig å søke hjelp. Det finnes få tilgjengelige lavterskeltilbud hvor barn og unge kan ta kontakt for råd, hjelp og støtte.
For dem kan det være livsnødvendig å snakke med noen som forstår. Når fysisk terapi ikke er en mulighet, kan digitale samtaletilbud være en god måte å nå de som sliter.
Det var akkurat det Blå Kors Kompasset gjorde da landet stengte ned ved koronautbruddet 12. mars i fjor. Kompasset gir tilbud til unge mellom 13 til 35 år som har vokst opp i et hjem med alkohol- eller andre rusproblemer.
Virksomhetsleder for Blå Kors Kompasset Frøydis Eidheim.(Foto: Blå Kors)
Forsker på brukernes og terapeutenes erfaringer
I 2019 startet Kompasset opp et nytt tilbud om digital samtaleterapi. Kort tid før koronautbruddet startet Nasjonalt senter for e-helseforskning opp en treårig studie om tilbudet.
Formålet med studien er å få kunnskap om hvorvidt og hvordan samtaleterapi på nett i regi av Blå Kors Kompasset kan fungere som et godt terapeutisk tilbud og mestringsverktøy for unge mennesker som har foreldre med rusproblemer.
Studien skal utforske både brukernes og terapeutenes erfaringer med samtaleterapi på nett.
– Vi syntes det var svært viktig å kunne bidra i kunnskapsoppbyggingen om et nytt terapitilbud som samtaleterapi på nett jo er. Digitalisering av helsetjenester er et prioritert område politisk sett. Ekstra heldig var det da at prosjektet akkurat var startet opp før nedstengningen skjedde, og at vi har fått unike data og kunnskap fra en unntakssituasjon, sier virksomhetsleder for Blå Kors Kompasset, Frøydis Eidheim.
Seniorforsker Marianne V. Trondsen ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Brå, men bra overgang
I Norge anslås det at minst 90 000–150 000 mindreårige barn har en forelder med moderate til alvorlige alkoholproblemer. I tillegg er det et ukjent antall barn med foreldre som misbruker andre rusmidler.
Som følge av utbruddet av koronapandemien og lockdown 12. mars i fjor, ble oppfølgingen av brukerne umiddelbart gjort digital fra terapeutene på deres hjemmekontor.
Forskerne Marianne V. Trondsen og Unn Sollid Manskow ved Nasjonalt senter for e-helseforskning har nylig publisert en artikkel i Tidsskrift for psykisk helsearbeid hvor funn fra første delstudie presenteres.
Basert på fokusgrupper med Kompassets seks avdelingsledere utforsker forskerne i artikkelen deres erfaringer med den plutselige overgangen fra terapi i avdelingene til videobasert samtaleterapi med brukerne.
Funnene viser i korte trekk at avdelingslederne opplevde overgangen brå, men at det i all hovedsak gikk bra.
Seniorforsker Unn Sollid Manskow ved Nasjonalt senter for e-helseforskning.(Foto: Nasjonalt senter for e-helseforskning)
Fungerte bra i unntakstilstand
Kompasset klarte ved hjelp av et videobasert verktøy å opprettholde et tilgjengelig lavterskeltilbud for unge som har foreldre med rusproblemer under denne nasjonale unntakstilstanden.
Studien har videre gitt kunnskap om hvordan de endrede rammebetingelsene har gitt både muligheter og utfordringer når det gjelder:
å gjøre det samme på en ny måte
å skape nærhet på avstand
å være tilgjengelig for brukerne
Annonse
– Det er imponerende å se hvor raskt Kompasset og de ansatte omstilte seg fra fysiske samtaler i avdelingene til videobaserte samtaler hjemmefra. I løpet av et døgn klarte de å opprettholde samtaletilbudet til sine brukere, sier Marianne V. Trondsen.
Hun forteller at terapeutene uttrykte mye omsorg for sine brukere i en vanskelig situasjon. De var opptatt av å kunne videreføre et tilgjengelig, trygt og godt tilbud til unge mennesker med foreldre med rusproblemer i denne unntakstilstanden.
Gjøre det samme på en ny måte
Samtlige seks avdelingsledere, som deltok i studien, har bakgrunn som psykolog, psykologspesialist eller familieterapeut. De har lederansvar for en til fem medarbeidere og jobber både som leder og terapeut i sitt daglige virke.
Avdelingslederne er samstemte i at omstillingen til terapi på nett har gått overraskende raskt og enkelt. Det digitale tilbudet har på sett og vis fungert som et sikkerhetsnett og forankringspunkt for brukerne i en uforutsigbar tid.
«Jeg kan ikke si annet enn at jeg synes det er bra jobbet. Med utgangspunkt i at dette kom brått på, så har vi snudd oss rundt veldig raskt. De ansatte har satt i gang et omfattende arbeid med å gi alle et tilbud på Skype. Brukerne som har hatt behov for det, har fått det», sier en av de intervjuede avdelingslederne.
Å skape nærhet på avstand
Terapeutene var bekymret for om det ville bli utfordrende å få til en god og nær relasjon til sine brukere via skjerm.
Med endrede rammer rundt terapisamtalen over natta og bruk av ny digital kommunikasjonsform som eneste tilbud, var de opptatt av hvordan endringene kunne påvirke den viktige nærheten i relasjonen til brukerne.
Som en av dem uttalte:
«Jeg var ikke noe bekymret for det tekniske, mer det å få til kontakten og hvordan det ville oppleves. Men det har gått utrolig bra altså.»
En annen fortalte:
Annonse
«Jeg har ikke det fysiske rommet som hjelper meg inn i terapirollen. Det er litt krevende å definere videosamtalen på nytt da, som terapeut.»
Flere terapeuter opplevde å bli kjent med brukerne på en ny måte via skjermen. I samtalen fikk begge parter innblikk i hverandres hjemmesituasjon, eksempelvis husdyr, rom og andre familiemedlemmer.
I noen tilfeller kom terapeuten også tett på foreldrenes rusproblemer.
En av terapeutene fortalte:
«Det er en (…) som synes Skype er bedre enn å møtes i rommet. Hun plages litt av angst, sånn at hun synes det er veldig godt å sitte hjemme og jobbe med ting hjemmefra. Hun mener bestemt at hun får like mye ut av det som hun ville fått om hun satt med meg i rommet.»
Å være tilgjengelig
Avdelingslederne var redd for å miste kontakten med brukerne under koronapandemien. Terapeutene tok derfor kontakt med sine brukere for å opprettholde og tilby digital samtaleterapi på nett.
Det ble samtidig erfart at digital samtaleterapi er en mer krevende arbeidsform enn vanlig. Avdelingslederne fremhevet at de ansatte var fleksible utover sin arbeidstid for å møte brukernes behov, samtidig som de sjonglerte situasjonen med hjemmekontor med øvrig families hverdag.
Tross økt tilgjengelighet opplevde avdelingene en nedgang i henvendelser under pandemien, noe avdelingslederne uttrykte bekymring for:
«Alle avdelingene rapporterer om at det er færre som tar kontakt med Kompassene nå. Og det bekymrer oss, for behovet er garantert ikke mindre. Det er mange som sliter i de tidene her, både fordi de er hjemme med foreldre som ruser seg, fordi de ikke får treffe venner og rutinene i hverdagen er borte.»
Veien videre
Funnene gir kunnskap om hvordan digitale samtaletilbud til unge kan utformes når fysiske møter ikke er mulig. De neste delstudiene vil ta for seg brukernes erfaringer med terapi på nett, samt å se nærmere på de enkelte terapeutenes erfaringer med et slikt digitalt tilbud.
Annonse
– Hvordan har avdelingslederne opplevd å bli forsket på?
– De synes det er viktig og interessant å være med i et prosjekt og bidrar gjerne og raust med sine erfaringer, sier Eidheim.
– Vi håper at kunnskapen fra forskningsprosjektet blir brukt til videreutvikling av tjenestetilbudet til beste for brukerne av Kompasset. Funn fra studien kan også bidra til videre kunnskapsutvikling om bruk av videobasert samtaleterapi til hjelp og oppfølging innenfor psykisk helsearbeid, sier forsker Unn Sollid Manskow.
Referanse:
Marianne V. Trondsen og Unn S. Manskow: Å være terapeut i en unntakstilstand: samtaleterapi på nett under koronapandemien til unge som har foreldre med rusproblemer. Tidsskrift for Psykisk Helsearbeid, 2021. (Sammendrag) Doi.org/10.18261/issn.1504-3010-2021-02-03
