Metadon er mye brukt i substitusjonsbehandling av rusmiddelmisbrukere.
Substitusjonsbehandling er å gi pasientene et annet og mindre skadelig medikament, for eksempel metadon istedenfor morfin.
I Norge og Finland er dette ganske nytt, her ble ikke slik behandling tatt i bruk før sent på 1990-tallet.
– Men går det medisinske fokuset i denne behandlingen på bekostning av det psykososiale? spør SIRUS-forsker Astrid Skretting.
– I dag har det medisinske fokuset i substitusjonsbehandlingen for rusmiddelmisbrukere blitt så sterkt at man kan spørre om det er i ferd med å fortrenge et psykososialt perspektiv, mener hun.
– Forskningen viser relativt tydelig at psykososial støtte er nødvendig for pasienter i substitusjonsbehandling. Uten slik støtte kan det bli vanskelig å oppnå målene som ligger til grunn for behandlingen, fortsetter Skretting.
Endret syn
I en ny artikkel belyser hun og Pia Rosenqvist fra Nordens Välfärdscenter (NVC) hvordan synet på og praksisen i substitusjonsbehandling i Norge, Sverige, Danmark og Finland har endret seg.
De tar utgangspunkt i landenes offisielle retningslinjer, som bestemmer under hvilke forhold, for hvem og av hvem substitusjonsbehandling skal tilrettelegges.
– I mange år var det sterk motstand mot substitusjonsbehandling i Norge, Sverige og Finland. Landene førte en restriktiv narkotikapolitikk, og satset på en sosialfaglig tilnærming heller enn en medisinsk, til misbruksproblemer.
– Debatten beveget seg så forbi fagmiljøene og var i perioder øverst på den politiske dagsorden, sier Skretting.
Slutten av 90-tallet
Astrid Skretting. (Foto: SIRUS/Nye bilder)
Metadonbehandling startet i Danmark og Sverige på 1960-tallet, mens Norge og Finland ikke ga klarsignal til slik behandling før sent på 1990-tallet. I dag har imidlertid de to landene utvidet sin substitusjonsbehandling betraktelig.
Retningslinjene har blitt mindre strenge, selv om tilbudet i praksis inkluderer ulike kontrolltiltak.
Terskelen for å motta substitusjonsbehandling har fortsatt å være lavest i Danmark, der behandlingen er mer innrettet mot skadereduksjon enn i de andre landene.
