I kommuner som har fått pol ser det ut til at nedgangen i forbruket av hjemmebrent har vært større enn økningen i forbruket av brennevin fra polet.

Dette viser en studie av SIRUS-forsker Sturla Nordlund.

Nordlund har studert konsekvensene av vinmonopolets tiltak for å gjenvinne støtten i befolkningen som dalte på 1990-tallet. Med innføring av selvbetjente pol og flere utsalgssteder er støtten til vinmonopolordningen nå tilbake på tidligere nivå.

Et avgjørende spørsmål blir da om den økte tilgjengeligheten til vin og brennevin har resultert i et økt forbruk av alkohol. For å besvare dette spørsmålet har Nordlund brukt data fra to undersøkelser, en fra 1999 og en fra 2004.

Økning i kommuner med pol fra før

Dataene viser at det totale alkoholkonsumet har økt i løpet av denne perioden.

– Men denne økningen ser bare ut til å ha kommet i de kommunene som hadde utsalg før 1999, altså i kommuner som man ikke forventet skulle bli berørt av den økte tilgjengeligheten, sier Nordlund.

Økningen skyldtes hovedsakelig en økning i forbruket av øl og brennevin.

Ingen økning i kommuner med nye pol

I kommunene som fikk økt sin tilgjengelighet i form av nye utsalg synes det totale brennevinforbruket å ha gått ned på grunn av en markant nedgang i forbruk av hjemmebrent.

Forbruket av brennevin fra vinmonopolene økte, men det var ingen signifikant økning i det totale alkoholforbruket.

– Resultatene samsvarer med tidligere studier av korttidseffekten av å åpne utsalg i kommuner som ikke har hatt pol tidligere, sier Nordlund.

Referanse:

Sturla Nordlund: Effects of increasing availability of wine and spirits in Norway, Nordic Studies on Alcohol and Drugs (2010), 27 (2), 127-140.