Norge har en restriktiv alkoholpolitikk. Dagligvarebutikker har ikke lov til å selge øl og andre drikkevarer som inneholder mer enn 0,7 prosent alkohol til personer som er under 18 år. Ikke alle butikker er like flinke til å praktisere dette forbudet.

Ungdomsorganisasjonen Juvente har siden 2007 gjennomført årlige stikkprøver der de har sendt ut mindreårige ungdommer fra 14 til 17 år for å forsøke å kjøpe drikke som inneholder mer enn 0,7 prosent alkohol.

I mer enn en tredjedel av butikkene som ble besøkt, fikk de mindreårige ungdommene kjøpt alkohol i kampanjen som ble gjort i 2013. Dette var en bedring sammenlignet med tidligere år.

Fortsatt er likevel mange butikker for slepphendte med salg av øl og andre alkoholholdige drikkevarer til mindreårige.

Forskjell på butikktype?

Markedsforsker Jakob Utgård har i sitt doktorgradsprosjekt ved Handelshøyskolen BI blant annet undersøkt om noen butikker er mer tilbøyelige enn andre til å selge alkohol til mindreårige.

Han tar utgangspunkt i resultater fra Juventes undersøkelse «Skjenkekontrollen» gjennomført i fireårsperioden fra 2008 til 2011. Materialet omfatter til sammen rundt 2700 forsøk fra mindreårige på å kjøpe alkohol.

Utgård ønsket å få svar på om tilbøyeligheten til å selge alkohol til mindreårige påvirkes av hvordan butikkene er organisert, størrelsen på det lokale markedet og graden av konkurranse mellom butikker.

I det norske dagligvaremarkedet identifiserer Utgård to hovedtyper av butikker: franchisebutikker og filialbutikker. I tillegg finnes det noen relativt få uavhengige butikker.

Filialbutikken ledes av en butikksjef som er ansatt i en av dagligvarekjedene for å drive et bestemt utsalgssted. Franchisebutikken drives av en kjøpmann som har inngått en avtale med en av kjedene om å benytte det aktuelle kjedekonseptet. Kjøpmannen må følge spillereglene i franchiseavtalen, men driver ellers butikken som sin egen.

Kjøpmannen i franchisebutikken har typisk en sterkere økonomisk egeninteresse av å oppnå størst mulig omsetning til lavest mulig kostnader enn det filialsjefen har.

Noen er mer slepphendte

– Studien viser at franchisebutikker er mer tilbøyelige til å selge alkohol til mindreårige enn filialbutikkene, sier Utgård.

Han tror likevel ikke det skyldes at franchisebutikker er mer skruppelløse og sosialt uansvarlige enn filialbutikkene ved også å selge mest mulig alkohol til mindreårige.

Ifølge Utgård har imidlertid franchisebutikkene sterkere økonomisk motivasjon for å drive butikkene mest mulig effektivt. Det kan gi seg utslag i at det ansettes noe færre ansatte, billigere ansatte med lavere alder og ansiennitet, og det investeres mindre i opplæring av de ansatte.

– En sideeffekt av disse faktorene kan være at det forekommer noe mer salg av alkohol til mindreårige, antyder Utgård.

Små steder – bedre kontroll

Han har også undersøkt om størrelsen på butikkens nedslagsfelt betyr noe for hvor slepphendte butikkene er med å selge alkohol til mindreårige.

– Butikker som holder til på steder med færre enn 10 000 innbyggere, er mindre tilbøyelige til å selge alkohol til mindreårige, konstaterer Utgård.

Små steder er mer oversiktlige. Her vil butikken være særlig opptatt av å ta vare på sitt gode navn og rykte, og vise at den tar sitt samfunnsansvar på alvor, mener Utgård.

Graden av konkurranse mellom dagligvarebutikker påvirker ikke tilbøyeligheten til å selge alkohol til mindreårige, ifølge studien.

Referanse:

Jakob Utgård: Organizational form, local market structure and corporate social performance in retail, doktorgradsavhandling, Handelshøyskolen BI, 2015.