– Alle mennesker lar seg lettere overbevise av ideer som dukker opp i eget hodet. Det er filosofien bak denne metoden, sier Gunnhild Bagøien, psykiater ved St. Olavs Hospital og doktorgradsstipendiat ved NTNU. 

I sin doktorgradsavhandling har hun testet ut hvordan en terapimetode som kalles motiverende intervju fungerer for å hjelpe folk med å ruse seg mindre.

Filosofen Sokrates er gründeren av denne metoden med sin sokratiske dialog

Finner grunnene selv

– Hele ideen er å gjennomføre en samtale om endring av livsstil på personens egne vilkår. Det er pasientens egne, gode grunner for å endre seg vi prøver å få tak i, forteller Bagøien.

Og det lyktes hun godt med.

Over en periode på 14 måneder ble 135 personer som akutt ble innlagt på psykiatrisk avdeling på St. Olavs Hospital avdeling Østmarka, delt inn i to grupper. Alle slet med rus i tillegg til å ha en psykisk lidelse.

68 av dem fikk vanlig behandling, mens 67 pasienter fikk to samtaler med motiverende intervju i tillegg til vanlig behandling.

Snakket i litt over en time

Målet med det motiverende intervjuet var å hjelpe pasientene med å ruse seg mindre. 55 av pasientene gjennomførte to samtaler med motiverende intervju.

Noen tok to samtaler i ett, mens andre gjennomførte kun en. I gjennomsnitt snakket hver pasient i litt over en time.

Resultatene fra studien viser at de som fikk motiverende intervju ruset seg mindre i hele to år etterpå.

Også gruppen som kun fikk vanlig behandling reduserte rusbruken sin det første året, men etter to år ruset de seg like mye som før de ble med i studien.

Ingen konfrontasjon og overtalelse

– Det er mange psykiatriske pasienter som sliter med rus. Dette er ofte pasienter som legges inn akutt, som skrives ut etter kort tid og som har lite oppfølging selv om de lider mye. Jeg ønsket derfor å teste om denne korte behandlingsmetoden hadde noen effekt.

– Folk er ikke klar over hvor effektiv denne metoden er, men det det er flere og flere som etterspør informasjon om dette nå, sier Bagøien.

Selve metodikken ble laget av den amerikanske psykologen William R. Miller på 1980-tallet, og var en reaksjon mot konfrontasjon og overtalelse som ble brukt i rusbehandlingen på den tiden.

Bagøien hadde tro på at metoden også skulle virke innenfor rusbehandling i akuttpsykiatri, men er overrasket over langtidseffekten.

Bestemmer selv

– Resultatene viser at dette er en enkel og nyttig metode for livsendring. Fremfor å si til en som drikker at «nå må du kutte ut å drikke fordi…», så spør vi om hva som er gode sider ved å drikke og hva som er mindre gode sider ved å drikke.

– Vi spør også om hvor viktig det er for pasienten å forandre seg, og hva slags hjelp de trenger for å forandre seg, forteller Bagøien og fortsetter:

– Vi tar hensyn til pasientens grad av motivasjon, og søker å skape en støttende atmosfære hvor pasienten er trygg nok til å se på seg selv og utforske sine egne ønsker og grunner for endring. Det er pasienten som selv finner egne svar, og eventuelt gjør en beslutning om å endre seg.