Personer som begynner å drikke tidlig, har større risiko for å bli alkoholikere, ifølge tidligere studier.

Men er forklaringen at den tidlige debuten i seg selv fører til alkoholisme?

Eller kan det være slik at tidlig alkoholdebut bare er et tegn på at man har gener som gjør en mer utsatt for å bli alkoholiker?

Og hvordan henger egentlig alkoholavhengighet og psykiske lidelser sammen?

Dette er noen av spørsmålene Eivind Ystrøm vil prøve å få svar på. Ystrøm er forsker ved Divisjon for psykisk helse ved Folkehelseinstituttet, men er for tiden på forskeropphold ved Virginia Commonwealth University i USA.

Ulik arvelighet

– I utlandet finnes det mange studier som har sett på arveligheten for alkoholisme, og de antyder at den ligger på rundt 50 prosent.

- Samtidig ser det ut til at miljø som deles av søsken, det vil si felles strukturelle forhold, felles familiemiljø og felles venner, har lite eller ingenting å si.

Det betyr at 50 prosent av de samlede årsaksfaktorene er genetikk. Se for deg at man skulle legge sammen alle årsaksfaktorer for alkoholisme i befolkningen helt til man kom til 100 prosent.

- Da ville 50 prosent av årsakene være genetikk, 15 prosent familiemiljø og 35 prosent individuelt miljø.

Familiemiljø kan være imitering av foreldre, foreldrenes holdninger til rus, foreldrenes oppdragelsesstil, nærhet til ølutsalg og felles venner.

Individuelt miljø kan være ikke felles venner, og alt miljø man ikke deler med søsteren/broren sin - som skoleklassen, senere utdannelse, klubber, foreninger, og gjenger man ikke er sammen i.

– Men situasjonen kan være svært ulik fra land til land, og ingen har sett på dette i Norge, påpeker Ystrøm.

Arvelighet handler om hvor stor betydning genene våre har for individuelle forskjeller i en bestemt egenskap. Det kan være vanskelig å forstå at arvbarhet kan variere fra samfunn til samfunn, og også fra generasjon til generasjon – genene våre er jo nesten 100 prosent like.

Uttrykk

Forklaringen er at arvelighet ikke avgjøres bare av hvilke gener vi har, men også hvordan genene våre kommer til uttrykk, noe som blant annet styres av miljøet vi lever i.

Det betyr at arvelighet ikke er en fast, karakteristisk størrelse for en egenskap - den kan tvert imot variere alt etter hvor like miljøfaktorene kan gjøres for de gruppene som sammenlignes.

 - For eksempel har man funnet at arveligheten for tobakksrøyking hos svenske kvinner gikk fra null til 63 prosent fra 1890 til 1958.

- På slutten av 1800-tallet var det svært uvanlig for kvinner å røyke, og selv om den genetiske disposisjonen var der hos enkelte, forhindret miljøet den i å komme til syne, forklarer Ystrøm.

 - Det viser at et samfunn som skaper et beskyttende miljø, med mindre tilgang på og reklame for rusmidler, sørger for å holde arvbarheten for rusmidler nede, forklarer Ystrøm.

Avgjørende for tiltak

I studien bruker han og kollegene tvillinger for å undersøke hvorvidt det er mest arv eller mest miljø som slår ut for alkoholisme i den norske befolkningen. Forskerne i forskergruppen hans har reist rundt og intervjuet 2800 tvillinger fra hele landet.

– Resultatene vil være viktige for hvordan man utformer alkoholpolitikken og hva man gjør for å forhindre at unge mennesker blir alkoholikere, mener Ystrøm.

Alkoholisme begynner tidlig, ofte allerede i begynnelsen av 20-åra. Hvis det viser seg at det å begynne å drikke tidlig har en klar sammenheng med risikoen for å bli alkoholiker, er kanskje løsningen å sørge for at ungdom holder seg unna alkohol så lenge som mulig.

Viser det seg derimot at det er genene som har størst innvirkning, betyr det at en person har livslang sårbarhet. Da bør målet kanskje være å sørge for liten tilgang på alkohol eller å forhindre at en person begynner å drikke i det hele tatt, ifølge Ystrøm.

Ulike typer alkoholisme

Alkoholbruk kan føre til mer enn 60 forskjellige medisinske tilstander og er en av de fem vanligste årsakene til uførhet blant unge voksne på verdensbasis. Mange alkoholikere har også psykiske lidelser.

Ystrøms forskergruppe har en hypotese om at det finnes to forskjellige typer alkoholisme. Den ene formen rammer personer som begynner å drikke fordi alkohol virker oppkvikkende og gir en følelse av lykke.

Dette gjelder ofte unge mennesker. Den andre formen rammer ofte eldre personer og karakteriseres av at de drikker for å klare å slappe av og bli kvitt angstfølelse.

Hvis det er slik at det finnes ulike typer alkoholisme, ønsker forskerne å se nærmere på flere ting.

– Da vil vi undersøke om det er slik at påvirkningen av henholdsvis gener og miljøfaktorer er signifikant forskjellig mellom de to typene alkoholisme. Vi vil også se nærmere på om man med utgangspunkt i de to typene alkoholisme kan si hvilke typer psykiske lidelser det er mest sannsynlig at man blir rammet av, forklarer han.

Lenke:

Forskningsrådets program Rusmiddelforskning (RUSMIDDEL)