Blant ungdom i alderen 14–17 år oppgir 16 prosent at de har drukket alkohol sammen med foreldrene det siste året. Bare blant de som gjør dette ofte, finner forskerne økt forekomst av risikofylt drikking.

– Det er ikke hold i de forenklede forestillingene som lever i beste velgående på dette feltet, sier Hilde Pape, forsker ved Statens institutt for rusmiddelforskning (Sirus).

Lite forskning

På den ene siden får foreldre klare råd om å holde seg til 18-års grensen – også i hjemmet – og blir advart mot å gi alkohol til mindreårig ungdom. På den andre siden er det blitt hevdet at foreldre kan lære barna å nyte alkohol på en ansvarsfull måte ved å drikke sammen med dem i en trygg og kontrollert setting.

– Vår forskning gir grunnlag for å avvise ideen om at foreldre aldri må finne på å drikke alkohol sammen med egne tenåringsbarn. Samtidig er det ingenting som tyder på drikking sammen med mor og far gir trening i fornuftige drikkevaner, sier Pape.

Temaet har vært gjenstand for mye debatt, som er blitt ført uten å kunne vise til solid vitenskapelig dokumentasjon, mener Pape.

– Jeg trodde nesten ikke at det var sant da jeg satte i gang med å granske den internasjonale forskningslitteraturen: Jeg fant bare fire studier som handlet om mulige konsekvenser av det å drikke i lag med foreldrene sine, og alle hadde så store svakheter at det ikke var mulig å trekke konklusjoner, sier hun.

Foreldrenes egenskaper

Sammen med to kollegaer har hun analysert data om 14 000 ungdom i alderen 14–17 år, fra ulike deler av landet.

Forskerne utelot 38 prosent som svarte at de ikke hadde drukket alkohol siste året, og tok utgangspunkt i et utvalg på rundt 7500 ungdommer som oppga at de hadde drukket. Blant disse oppga én av fire at de hadde drukket sammen med foreldrene.

Forskerne brukte to ulike mål på risikofylt drikking, nemlig det å drikke seg beruset regelmessig og det å ha drukket seg veldig full gjentatte ganger. De kartla også rekke ulike egenskaper ved foreldrene.

– Jo oftere foreldrene drikker sammen med tenåringsbarna sine, jo mer skiller de seg fra andre foreldre, i negativ retning. De er oftere fulle når barna er til stede, de sender oftere drikkevarer med dem på fest, er svakere grensesettere og har i mindre grad et nært og godt forhold til barna sine, sier Pape.

Nyanserer tidligere oppfatninger

Når foreldrene ble tatt med i regnestykket, viser resultatene nemlig at bare relativt hyppig drikking med foreldre var forbundet med risikofylt drikking blant de unge.

– Det kan altså være en viss effekt av å drikke ofte sammen med foreldrene sine, men bare hvis slik drikking forekommer ofte, sier Pape.

Det var nemlig ingen nevneverdig forskjell mellom de som aldri hadde drukket sammen med foreldrene og de som rapporterte om slik drikking opptil fire ganger i løpet av de siste 12 månedene.

Den norske studien er først ute med å dokumentere at frekvensen på drikking sammen med mor og far har noe å si for de unges risiko for fyll og høykonsum av alkohol.

– Vårt arbeid alene gir ikke grunnlag for bombastiske konklusjoner, men nyanserer det man har trodd tidligere. Det viktigste for videre undersøkelser vil være å følge ungdommer over tid. Slike studier mangler helt. Det vil også være veldig interessant å forfølge temaet i studier som favner ulike land og kulturer, sier Pape.

Referanse:

Pape, Rossow og Storvoll: Is Drinking With Parents Associated With High-Risk Drinking Among Adolescents? European Addiction Research 2015, doi: 10.1159/000381673.