Kommer du fra et hjem med et høyt inntak av alkohol og hvor foreldre ofte drikker seg beruset, er sjansene store for at du vil drikke på samme måte.
Har foreldrene dine et mer behersket alkoholforbruk – ofte, men ikke så mye av gangen – vil du mest sannsynlig også ta etter dem.
Det er professor Willy Pedersen ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi og førsteamanuensis Tilmann von Soest ved Psykologisk institutt, begge ved Universitetet i Oslo, som står bak studien.
Overraskende tydelig sammenheng
– Vi har lenge visst at foreldrenes drikkevaner er av betydning for barnas forhold til alkohol, men at sammenhengen var så spesifikk, var overraskende, sier Pedersen.
Forskerne har brukt data fra studien Ung i Norge, hvor drøyt 2500 personer er fulgt fra de var 15 til de var 28 år.
– Det er verdt å merke seg at drikkemønsteret de lærte hjemme vedvarte til de nærmet seg 30, sier Pedersen.
Han understreker at materialet er unikt, fordi man har kunnet følge utviklingen av drikkevanene til et stort antall personer over et så langt tidsspenn. At dette er ungdom fra normalbefolkningen, gjør studien spesielt interessant, mener Pedersen.
– Det er nemlig viktig å merke seg at dette ikke er en studie av avvikere. Det er store grupper av helt vanlige ungdommer som har et drikkemønstert preget av fyll, sier Pedersen.
Farefull adferd
Blant de unge mennene som var med i studien drakk sju av ti vanligvis fem til seks alkoholenheter eller mer. Én alkoholenhet tilsvarer en flaske øl, et glass vin eller en drink sprit.
For de unge kvinnene gjaldt det rundt halvparten. Nesten én av fire menn rapporterte at de vanligvis drakk hele ti enheter alkohol eller mer.
– Ti enheter er ekstremt mye. Vold, skader, ulykker, seksuelle overgrep, økt risiko for selvmordsforsøk, dette er bare noe av det vi finner i kjølvannet av overstadig fyll.
– Berusede unge mennesker mister ofte dømmekraften. I tillegg kommer økt risiko for avhengighet, en god del kan få et langsiktig problematisk forhold til alkohol, sier Pedersen
Overstadig drikking blant unge mennesker blir sett som en av de store helseutfordringene i vår tid.
– WHO har også slått alarm på grunn av det store antallet akutte skader knyttet til alkoholrus, sier Pedersen.
Norge på fylletoppen
Annonse
Tallene fra studien til Pedersen og von Soest viser at Norge ligger helt i tet internasjonalt når det gjelder dette drikkemønsteret. Det er et belte i Nord-Europa, med England, Skottland, Irland og de øvrige nordiske land der man drikker på denne måten.
– Fra 1990-tallet og utover har vi sett en endring av drikkekulturene i disse landene, med utvikling av bysentra med nye barer, klubber, puber og kaféer, sier Pedersen.
En ny ruskultur, kalte engelske forskere dette mønsteret da de så det, der det å drikke «shots» var et av kjennetegnene. Pedersen understreker at man har sett den samme utviklingen i Norge.
– Mange har nok tenkt at det nye utelivet har vært drivkraften i denne fylleatferden. Den nye studien viser rett nok at venners drikkevaner påvirker den enkelte. Det mest slående er imidlertid at foreldrenes drikkevaner har så stor betydning, og at den påvirker så lenge – faktisk mange år etter at de aller fleste har flyttet hjemmefra, sier Pedersen.
Han ser to mulige årsaker til dette.
– Enten handler det om rollemodellering, der man kopierer det man ser hjemme. Eller så skyldes det sårbare gener. Mest sannsynlig er det en kombinasjon.
Upopulært tema
Pedersen mener at alkohol er et tema mange foreldre og heller ikke folk flest, ønsker for mye søkelys på. Det er upopulært fordi alkohol kommer så tett på en selv.
– Det er mye lettere å snakke om narkotika. Skadene forbundet med alkohol er faktisk veldig mye større. Norske foreldre må være villige til å se om det er noe de kan endre på. Også de politiske myndighetene bør ta dette på alvor.
– Den nye regjeringen hadde nok ønsket en kraftig liberalisering av alkoholpolitikken. Det virker som om Kristelig folkeparti vil presse dem til å opprettholde en relativt restriktiv politikk, sier Pedersen.