Dansk rusforsker langer ut etter studie som tyder på sammenheng mellom cannabis og vold. Han kaller studien politisk, men de norske forskerne som står bak mener de har sitt på det tørre.
– Jeg vil tro de er ute i et politisk ærend. Det er akkurat som argumentet med at du blir schizofren av hasj. Det blir også brukt politisk, uten at det er vitenskapelig dekning for det, sier Rindom, som er tilknyttet rusrådgivningen i København kommune.
Vold skyldes traumer – ikke hasj
Den danske forskeren er imidlertid enig i at hasjbrukere er mer voldelige enn andre. Men det skyldes ikke hasjen, mener han.
– Mange unge mennesker bruker hasj til å dempe psykososiale traumer. Det er ikke hasjen som utløser den voldelige atferden, men andre problemer. De forsøker å medisinere seg selv, men siden hasj ikke er spesielt velegnet til det, dukker volden opp. Og har de først vent seg til å bruke hasj, blir de enda mer voldelige hvis de ikke får tak i det, sier Rindom.
Derfor gir det ikke mening å beregne sammenhengen mellom cannabis og vold, ifølge forskeren. Det er ikke cannabis som er årsaken.
– Vi ser at hasjforbruket er svært høyt i fengslene. De har en hard sosial bakgrunn og reagerer voldelig. Men man tar ikke fatt i det som er det grunnleggende problemet: De alvorlige psykososiale traumene. De burde blitt sendt i psykoterapi i stedet for å bli overlatt til selvmedisinering med hasj, sier Rindom.
Impulsivitet kan føre til vold
Det er forskere fra Statens institutt for rusmiddelforskning, SIRIUS, som står bak den statistiske undersøkelsen. Tallene i undersøkelsen stammer fra undersøkelsene «Ung i Norge» fra 1994 og 1999.
– Vi undersøkte data om norske ungdommer, samlet inn over en lengre periode. Vi mente først at cannabisbrukere oftere rapporterer voldsbruk enn andre, sier Ingeborg Rossow, som har vært med på å utføre undersøkelsen til forskning.no.
Det så umiddelbart ut til at det var en veldig klar sammenheng mellom hasj og vold. Men resultatet endret seg da forskerne tok høyde for alkoholforbruket og personlighetstrekk som impulsivitet.
– Samvariansen ble mye mindre, men det var fortsatt var en viss sammenheng, sier Rossow.
Mangler en forklaring
Henrik Rindom oppfordrer de norske forskerne til å se på verden med sine egne øyne, ikke bare på statistikken.
– Jeg savner en forklaring av hvorfor sammenhengen oppstår. Oppstår volden som konsekvens av kriminaliteten hasjbrukere må utøve for å få råd til hasj? Det kunne være en mulighet.
– Som min gamle lærer i medisinsk statistikk sa: Det er med statistikk med de gamle lyktestolpene i København – de gir ikke mye lys, men de er gode å støtte seg på når det blåser, sier Rindom.
– Har tatt høyde for usikkerheten
(Foto: Ststoev/Microstock)
Ingeborg Rossow understreker at verken hun eller kollegene er ute i et politisk ærend. Dessuten har de tatt en lang rekke forbehold i den vitenskapelige artikkelen.
For eksempel er de fullt klar over at det kan være faktorer de ikke har tatt høyde for.
– I artikkelen redegjør vi nettopp for at det er en rekke individuelle faktorer forbundet med både cannabisbruk og aggressiv atferd. Og at det er viktig å ta hensyn til i fortolkningen av en statistisk samvarians.
– Vi har brukt en statistisk modell som fjerner betydningen av tidsinvariante individuelle faktorer – fixet effects modelling – og i tillegg justert for venners ikke-normative atferd. En slik statistisk analyse reduserer sammenhengen mellom cannabis og vold. Vi finner likevel en liten, men statistisk signifikant, sammenheng, sier Rossow.
Hun peker dessuten på at det ikke er forsket særlig mye på denne sammenhengen. Derfor er det viktig med flere studier som kan levere bedre data og utforske mekanismene som kan ligge bak.
Statistikk blir brukt politisk
Henrik Rindom holder imidlertid på at det er et problem at man som forsker kun ser på statistikk. Den kan nemlig lett misforstås.
For eksempel er det en sammenheng mellom at danske kvinner på 1960-tallet begynte å føde færre barn, og at antallet ynglende storker falt. Det kunne se ut som en sammenheng.
Annonse
De virkelige årsakene var imidlertid at p-pillen kom på markedet og at storkenes leveområder forsvant. To årsaker som naturligvis ikke har noe med hverandre å gjøre.
– Det er derfor det er så viktig å spørre om årsaken. Vi kan ikke unnvære statistikk. Men vi må være kritiske, for den blir misforstått og brukt politisk, sier Rindom.
