En ny studie viser at personer som er avhengige av alkohol og har en depresjon opplever like mye glede av alkohol som de som ikke har depresjon. Norsk ekspert er kritisk.
Effekten av alkohol kan sammenliknes med en gasspedal som driver avhengigheten videre – ikke bare for å slippe ubehag, men fordi det føles godt. Det mener den britiske forskeren som har ledet den nye studien.(Foto: Shutterstock/NTB).
«Vi har en folkelig oppfatning om at folk drikker overdrevent når de føler seg deprimerte, og at det i stor grad handler om selvmedisinering»
Dette sier Andrea King, professor i psykiatri og atferdsnevrovitenskap ved Universitetet i Chicago, USA, i en pressemelding.
Hun har ledet en ny studie som viser at personer som er avhengige av alkohol og har depresjon, opplever like mye stimulering og nytelse av alkohol som personer uten depresjon.
Dette utfordrer en vanlig oppfatning om at deprimerte drikker for å dempe negative følelser.
Forskerne fulgte 232 personer i alderen 21 til 35 år fra hele USA.
Halvparten av deltakerne hadde fått diagnosen alkoholbrukslidelse (AUD) det siste året. Disse var jevnt fordelt mellom dem som hadde hatt en alvorlig depressiv lidelse det siste året og de som ikke hadde det.
Forskerne ba deltakerne om å svare på spørsmål via en smarttelefon hver halvtime mens de drakk alkohol og i en situasjon der de ikke drakk.
Resultatene viste at alkohol ga en reduksjon i negative følelser, men effekten var ikke spesielt knyttet til depresjon eller AUD.
Derimot ga alkohol en sterk følelse av glede, uavhengig av om personen var deprimert eller ikke.
Dette mener forskerne utforer teorien om at folk med AUD drikker for å unngå abstinenser og stress. Teorien tar ikke hensyn til hvor mye stimulering og nytelse folk får av alkohol, mener de.
Som en gasspedal
Andrea King sammenligner effekten av alkohol med en gasspedal som driver avhengigheten videre – ikke bare for å slippe ubehag, men fordi det føles godt.
For tiden er ofte fokuset på behandling på alkoholbrukslidelse å løse stress og symptomer på depresjon, sier King i pressemeldingen.
Men man bør også fokusere mer på den økte stimuleringen og ønsket om å få i seg mer alkohol, som både deprimerte og ikke-deprimerte personer har, mener hun.
Depresjon den vanligste lidelsen
Jørgen Bramness er psykiater og seniorforsker ved Oslo universitetssykehus og professor ved UiT. Han forsker blant annet på depresjon og alkoholbrukslidelse.
Annonse
Ifølge Bramness er depresjon den vanligste psykiske lidelsen blant personer med alkoholavhengighet. Derfor gir det god mening at forskerne skiller mellom de som har depresjon og de som ikke har det.
– Svært mange av dem som kommer til behandling for alkoholbrukslidelser, har også en depresjon.
Alkoholavhengighet er en sammensatt tilstand, sier Jørgen Bramness.(Foto: UiT)
I beste fall en teori
Bramness mener at inndelingen forskerne i denne studien har brukt, ikke nødvendigvis hjelper oss med å forstå hvordan alkoholavhengighet best behandles.
Han peker på at ledende forskere innen avhengighet har lansert teorien om at man i starten drikker fordi det er stimulerende og hyggelig. Etter hvert som man venner seg til drikkingen, får man imidlertid mindre effekt av alkoholen. Mellom drikkeperiodene føler man seg da dårligere, noe som kan gi inntrykk av at drikking fungerer som selvmedisinering.
Den kritiske faktoren i denne nye studien er at forskerne setter likhetstegn mellom de negative effektene av rusfrie perioder og depresjon.
Det er i beste fall en teori, mener han.
Burde funnet en forskjell
– Hadde det vært slik forskerne trodde – at depresjon kan brukes som en modell for å forstå de negative følelsene mellom drikkeperiodene – burde de ha funnet en forskjell mellom deprimerte og ikke-deprimerte deltakere.
Han lurer derfor på om denne forutsetningen er riktig, sier han.
Bramness mener med at studien er solid gjennomført, men at funnene ikke er så slående. Det er derfor også vanskelig å trekke direkte implikasjoner for behandling ut fra dem.
En sammensatt tilstand
Annonse
Alkoholavhengighet er en sammensatt tilstand, forteller Bramness.
– Mange ulike typer pasienter grupperes sammen. Derfor må behandlingen, enten det er psykoterapi eller medikamentell behandling, tilpasses den enkelte pasienten, sier Bramness.
Han påpeker at mange har prøvd å identifisere ulike underliggende grupper blant alkoholavhengige, men at forskningen har kommet kort når det gjelder å finne gode indikatorer for hva som gir behandlingssuksess. Vi vet ikke helt hva persontilpasset behandling betyr for alkoholavhengighet, fortsetter han.
– Likevel vet vi nå at samtidig behandling av depresjon, angstlidelser og psykoser sammen med alkoholavhengighet er ikke bare nyttig, men helt nødvendig.
