«Det kan se ut som om vi ikke har en annen plan for de siste dagligrøykerne enn å sakte la dem dø.» Det skriver to forskere ved Folkehelseinstituttet i en ny artikkel.
De er eldre, de har kort utdanning, de er oftere utenfor arbeidslivet og har mange belastninger i livet. De siste dagligrøykerne i Norge er nå grundig kartlagt i en ny studie.(Illustrasjonsfoto: Shutterstock/NTB)
Norske helsemyndigheter har vært blant de beste i verden til å få folk til å stumpe røyken.
De aller fleste grupper i samfunnet har nå sluttet å røyke til daglig.
Aller best resultater har politikken fått blant unge eller de med lang utdanning. I dag finnes det nesten ikke en eneste dagligrøyker igjen i disse gruppene.
Men noen stumper ikke røyken. De trosser både høye priser, informasjonskampanjer og nye legemidler.
Det er denne gruppen Karl Erik Lund og Tord Finne Vedøy beskriver i den nye forskningsartikkelen sin «De siste dagligrøykere». Begge er seniorforskere ved Folkehelseinstituttet.
Dagligrøyking har ikke sunket
Forskerne har sett på utviklingen i røyking i Norge fra 1978 til 2022.
De finner at gruppa som både er eldre og har kort utdanning, skiller seg spesielt ut.
Andelen dagligrøykere i denne gruppa har faktisk ikke sunket siden slutten av 1970-tallet.
De røyker stort sett like mange sigaretter hver dag som den samme gruppa gjorde for snart 50 år siden.
Det er heller ikke særlig mange av dem som har planer om å slutte.
150.000 personer
Disse røykerne – rundt 150.000 personer i Norge – er en svært sårbar gruppe, forteller Karl Erik Lund.
– De er eldre. De har røkt mesteparten av livet, og de er veldig nikotinavhengige. Mange av dem er utenfor arbeidsstyrken, og mange har tilleggsbelastninger i form av andre problemer i livet.
Men de har gått under radaren til helsevesenet, mener forskerne bak artikkelen.
De dør ut
Det er mye som kan tyde på at utviklingen i holdningene til røykeslutt i Norge har stoppet opp.
Dagligrøykerne forsvinner gradvis ut av samfunnet, mener Tord Finne Vedøy.(Foto: FHI)
Dette sa Vedøy da han presenterte artikkelen på et seminar i Oslo i forrige uke.
Annonse
– En forklaring kan være at de som har vært motiverte for å slutte å røyke og som var bekymret for egen røyking, allerede har sluttet.
Er det tilfelle, så er nedgangen i antall røykere en konsekvens av at røykerne gradvis forsvinner ut av befolkningen når de blir eldre, sier han.
– De dør og erstattes av nye årganger barn og unge som i liten grad begynner å røyke.
Skal vi bare gi dem opp?
I Norge er målet nå at vi skal ha et nikotinfritt samfunn. Dette slo Folkehelsemeldinga i 2023 fast.
– I dette samfunnet er det ikke plass verken til snus, e-sigaretter eller tobakksfrie nikotinposer, sier Karl Erik Lund.
Men forskerne mener nettopp disse tre nikotinproduktene kan hjelpe dagligrøykere som ikke klarer å slutte, ved å redusere helseskadene. Dermed kan det være en god idé å åpne opp for at de kan bruke dette, ifølge forskerne.
– En enda høyere pris på tobakk er fortsatt mulig. Men da kan grensehandel og illegal handel øke. Dessuten er det en fare for at dette øker de økonomiske forskjellene i samfunnet enda mer, sier Tord Finne Vedøy.
Han tror ikke vi har god nok kunnskap om hvilke faktorer som kan få denne gruppa til å slutte å røyke.
Flere slutter med e-sigaretter
I land som Storbritannia har helsemyndighetene i store kampanjer oppfordret dagligrøykere til å bytte fra sigaretter til e-sigaretter. De gamle røykerne har fått e-sigaretter på blå resept.
Dette har gjort at rundt tre millioner røykere har sluttet, forteller Lund.
Annonse
Også på New Zealand anerkjenner helsemyndighetene e-sigaretter som et verktøy for røykeslutt.
Mer interessant enn snus
Disse produktene kunne vært en fluktrute for de gjenværende røykerne i Norge, mener Lund.
De siste dagligrøykerne er en svært sårbar gruppe, forteller Karl Erik Lund.(Foto: FHI)
– Men myndighetene legger seg på en forbudslinje, der de vekter hensynet til de unge høyere. Her blir de gamle dagligrøykerne ofret, mener Lund.
I en tidligere studie har Vedøy og Lund funnet ut at de gjenværende røykerne er interessert i å bytte sigarettene ut med e-sigaretter hvis de skulle komme til å prøve å slutte å røyke.
Til tross for at nikotinholdige e-sigaretter er forbudt i Norge, er det likevel flere som kan tenke seg å bytte til dette produktet og til snus enn til nikotinholdige legemidler, sier Lund.
– Grunnen er at vapingen i større grad erstatter det sensoriske og motoriske ved røyking og at røykerne ikke føler seg som pasienter som må bruke et medikament.
Han viser til at en helt fersk oppsummering av forskning fra Cochrane viser at e-sigaretter er dobbelt så effektivt som legemidler i røykeavvenning.
Vet lite om langtidseffektene
Det er en nokså ny politikk at noen land anbefaler røykerne å bytte fra sigaretter til e-sigaretter.
Når ikke flere land har innført dette, så handler det delvis om at forskere fortsatt er uenige om hvor skadelige e-sigarettene er på lang sikt. Dette skrev forskning.no om i en artikkel i 2024.
– Flere undersøkelser har vist at flere indikatorer for hjerte- og karsykdommer blir bedre når man går over til e-sigaretter. Men det har ennå gått for kort tid til at man kan se langtidseffekter, sier Lund.
Annonse
Barn og unge er sårbare
Statssekretær Usman Ahmad Mushtaq (Ap) i Helse- og omsorgsdepartementet sier at myndighetene er opptatt av å gi bedre hjelp til røykeslutt. Dette er også et mål i regjeringens tobakkstrategi, skriver han i en epost til forskning.no.
– Løsningen for voksne røykere er ikke å tilby dem andre helseskadelige og avhengighetsskapende produkter, men å benytte dokumenterte effektive metoder som veiledning og legemidler til røykeslutt.
Resultatet av politikken i Storbritannia, med en liberal holdning til e-sigaretter, er at de nå har store problemer med bruk av e-sigaretter blant barn og unge, mener Mushtaq.
– Barn og unge er særlig sårbare for skadevirkningene fra nikotinprodukter. I tobakkstrategien lanserte regjeringen flere tiltak, inkludert å jobbe for et nasjonalt program for røykeslutt. Et pilotprosjekt i Vestre Viken har vist gode resultater.
Røykeslutt viktig hele livet
Karl Erik Lund mener det er et etisk dilemma at vi i så stor grad vektlegger hensynet til ungdom. At vi så tydelig sier at ungdom er viktigere enn de gamle og ressurssvake røykerne.
– Røykeslutt har en gunstig effekt på helsa i alle livsfaser, selv om det er gunstigere jo tidligere du slutter.
– Slutter du å røyke som gammel, vil du raskt få en reduksjon i faren for de typiske røykesykdommene som hjerte- og karsykdommer, diabetes, lungekreft og kols.
