Et vanlig smertestillende middel kan kanskje demme opp for visse aldersrelaterte sykdommer, viser ny forskning. Det kan gi bedre forståelse av aldringsprosessen, mener dansk overlege.
Magnus BrandtTingstrømjournalist, videnskab.dk
Publisert
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Kroppens aldring er på mange måter et stort mysterium. Legevitenskapen vet ikke hva som rent biologisk forårsaker kroppens forfall, selv om stort sett alle mennesker ganske sikkert kjenner konsekvensene:
Svekkelse av organer, knokler og muskler, bare for å nevne noen få eksempler.
Det aldersbetingede tapet av muskelmasse, også kalt sarkopeni, kan kanskje hjelpe legene til å forstå aldringsprosessen.
Man vet faktisk ikke hva som framkaller sarkopeni, men noe tyder på at det er en forbindelse til kronisk betennelse.
Franske forskere har nemlig oppdaget at gamle rotter i høyere grad kan bevare sin muskelmasse hvis de får en dose av det vanlige smertestillende middelet ibuprofen.
Forsøket startet da rottene var 20 måneder gamle, noe som i rotteverdenen er relativt gammelt. Dyrene ble delt opp i to grupper, hvor en gruppe fikk ibuprofen.
Etter fem måneder var musklenes proteinsyntese økt med 24,8 prosent hos rottene som hadde fått ibuprofen i forhold til kontrollrottene. Med andre ord: Muskelsvekkelsen var bremset.
Betennelse forbundet med mange sykdommer
Men det var ikke det eneste forsøket viste. Ibuprofen viste seg også å begrense omfanget av kronisk betennelse hos rottene. Og en slik begrensning er bra for organismen, forklarer den danske professoren og overlegen Bente Klarlund Pedersen.
– Kronisk betennelse påvirker både insulinproduksjonen, fettstoffskiftet og hjernens funksjon negativt. Man mener til og med at betennelse har betydning for utviklingen av Alzheimer, og hvis det er betennelse i kroppen, bidrar det også til at kreft vokser raskere, sier Klarlund Pedersen, som er klinisk professor i integrativ medisin ved Institutt for Ortopedi og Intern Medisin på Rigshospitalet i København.
Og nå kan man altså også skrive sarkopeni på den lange listen av skadelige effekter.
– De franske forskerne viser at det i hvert fall i dyr er en kobling mellom betennelse og muskelsvekkelse, sier Klarlund Pedersen.
Viktig faktor i aldringsprosessen
(Foto: Tomas Rolland)
– Veldig mye tyder på at kronisk betennelse er en viktig faktor i aldringsprosessen, og det at man overhodet utvikler kroniske sykdommer. Man er ikke sikker på hvordan det oppstår, men en av måtene er ved å akkumulere fett mellom de indre organene, noe som frigir mye betennelse, sier hun.
Likevel skal man ikke regne med at det kommer noe vidundermiddel som kurerer alle sykdommer.
– Jeg er ikke så naiv at jeg tror betennelse er den eneste mekanistiske forklaringen, men det kan godt være hensiktsmessig for folk med kronisk betennelse at man demper det, sier Klarlund Pedersen.
Inntil videre er det altså bare overfor sarkopeni man har dokumentert en effekt. Og man må til med videre undersøkelser før man har en middel man kan bruke.
– Det ser ut til at ibuprofen er hensiktsmessig for rotter, men spørsmålet er om man kan gi det i så store mengder til mennesker, sier hun.
Annonse
Derfor etterlyser hun flere forsøk hvor man prøver det i praksis på mennesker. Man vet nemlig ikke om ibuprofen vil kunne blokkere sarkopeni-utviklingen hos mennesker på en hensiktsmessig måte.
Mosjon er viktigst
Hun understreker imidlertid at den mest gunstige og effektive metoden til å bekjempe kronisk betennelse allerede er kjent. Og det er ingen uheldige og ukjente bivirkninger ved den behandlingen. Det handler faktisk bare om å få den daglige mosjonen.
– Det finnes allerede en god anti-betennelse-behandling, nemlig regelmessig fysisk aktivitet. Vi vet at hvis man er fysisk inaktiv, får man kronisk betennelse, kanskje fordi man utvikler bukfedme, noe som påvirker åreforkalking, som så medfører betennelse, sier hun.
Så selv om et slikt legemiddel ville være bra for folk som av den en eller annen grunnen ikke kan være fysisk aktive, bør mosjon være førsteprioritet, mener hun.
Resultatene til de franske forskerne er offentliggjort i tidsskriftet Journal of Physiology, hvor Klarlund Pedersen også selv har skrevet et såkalte clinical perspective om oppdagelsene.
