Når vi blir eldre så skjer det noen naturlige endringer med oss.

Vi får grått hår, rynker, går langsommere og vi tenker langsommere – men vi blir ikke dummere.

- Jeg vil påstå at mange blir klokere, men jeg opplever ikke at det verdsettes i vår kultur, sier høgskolelektor Anne Lund ved Høgskolen i Oslo.

Sammen med professor Gunn Engelsrud ved Universitetet i Oslo, har hun skrevet en artikkel publisert i tidsskriftet Ageing & Society.

Med utgangspunkt i et eldresenter har Lund sett nærmere på hvordan eldre opplever det å skulle forholde seg til at de blir gamle.

Truende

Et eldresenter er et frivillig tilbud til de over 60, og skal fungere som en arena for sosial kontakt i nærmiljøet. Der kan de delta på kurs, treffe andre, spise middag, låne aviser også videre.

Hovedhensikten er å forebygge sosial isolasjon, og opprettholde aktiviteten hos de eldre.

Som deltakende observatør så Anne Lund at mange eldre har et tvetydig forhold til det å skulle bruke et eldresenter. Hun fant at mens mange eldre benyttet seg av de ulike tilbudene senteret kunne tilby, ville de ikke uten videre identifisere seg med de andre ”gamle” brukerne.

- Det som var litt overraskende, var at et eldresenter som arena, kan oppleves ganske truende, sier Lund.

Forsvar

- Det kan være truende å tenke på at en snart skal dø, at en snart kan bli mye dårligere, sier Lund.

Hun fant at det var vanlig at de eldre tok avstand fra de som de opplevde som eldre og skrøpeligere enn seg selv, og hun tror dette er en slags forsvarsmekanisme for å holde alderen unna.

- Brukerne av eldresentre puster også inn den kulturen vi lever i, som handler om at vi skal være aktive, spreke og unge, sier Lund.

- Eldre er mer eller mindre preget av den vestlige forbrukerkulturen. Gjennom relasjoner til hverandre, hvordan de blir sett på og hvordan de ser på andre, er de med på å opprettholde et negativt syn på det å bli eldre.

Lavstatus

Hun møtte blant annet flere eldre som brukte tjenester ved eldresenteret, men som samtidig passet på å markere avstand fra senteret som helhet.

Typiske uttalelser var: “Du, jeg er ikke en vanlig bruker her. Jeg skal bare på fransk-kurset” og “Jeg skal bare til frisøren”.

Lund tror dette kan ha en sammenheng med den lavstatusen de eldre opplever i dagens kultur, og at dette farger over på eldresentrene. Flere oppfatter eldresentre bare som et sted for gamle, syke og skrøpelige.

Aldersdiskriminering

Ifølge Lund utsettes eldre for en systematisk diskriminering i dagens samfunn, kvalitetene de eldre har utviklet gjennom et langt liv, verdsettes ikke. 

Samtidig gjør reklame og media hva de kan for å innbille oss at vi kan utsette aldringen, og holde oss unge og spreke for alltid.

Anti-aldringsmedisiner er på full fart inn i helsetilbudet, og kirurgiske inngrep bidrar til at det meste er mulig å endre på og bekjempe. Likevel så eldes vi sakte men sikkert, dag for dag.

- Og det som er spesielt med aldersdiskriminering, er at hvis vi er heldige og lever lenge, så havner vi alle der. Vi diskriminerer oss selv, sier Lund.

Kulturen vi lever i prøver altså å bekjempe noe som ikke kan bekjempes. Kan vi snu dette, og hva skal til for å skape et samfunn hvor det er akseptert å bli gammel?

Fremtiden

- Kultur kan man forstå som den luften vi puster inn, og det er ikke så lett å gjøre noe med den luften, sier Lund.

Hun tror det ligger en stor utfordring i å snu samfunnets holdninger til de eldre. 

Det handler om å endre holdningene til vår egen aldring, og godta at vi får rynker og grått hår.

- Første skritt er kanskje å bli oppmerksom på at det er sånn, sier Lund.

Antallet eldre vil øke kraftig i fremtiden, og hun tror at dagens 50-åringer vil få en helt annen innflytelse når de blir eldre. Kanskje kan dette være med å bidra til at vi får et mer inkluderende samfunn som har rom for alle aldre?

Lenke:

Lund & Engelsrud: ‘I am not that old’: inter-personal experiences of thriving and threats at a senior centre. Ageing and Society. Cambridge: Jul 2008. Vol. 28, Iss. 5; pg. 675, 18 pgs.