Det bidrar dessuten til at vi gruer oss til å bli gamle. Kunnskap og humor er løsningen.

- Vi må ta grep og avlive noen av de mange mytene som finnes rundt det å eldes, sier Øyvind Nøhr som forsker på det å bli gammel i Norge.

En medieskapt elendighet

- Nyhetsoppslag om elendig eldreomsorg, nedskjæringer i sektoren og frykten for å bli gammel er vel kjente, sier Nøhr.

Sykehjemsbeboere som må til sengs klokka 15.00, feilernæring og understimulering og manglende omsorg er gjengangere. Likeså de ansatte i sektorens følelse av utilstrekkelighet.

- Elendighetsbeskrivelsene som kommer fram i media er med på å skremme personer bort fra omsorgsyrkene. Det er alvorlig, sier Nøhr, som til daglig møter morgendagens helsearbeidere som foreleser i helse- og sosialfag ved Høgskolen i Lillehammer.

Videre bidrar beskrivelsene til at mange av oss gruer oss til den dagen vi selv blir gamle.

Forskeren hevder at det vi trenger er kompetente personer i pleie – og omsorgssektoren.

- Vi trenger flere menn, flere fulltidsstillinger og høyere lønn, sier han.

Men; ikke noe av dette vil hjelpe hvis helsepersonell under utdanning tror på de negative stereotypiene som tegnes av eldre og aldring.

Virkeligheten mer nyansert

Det er en tilbøyelighet til å se aldring som ensidig svekkelse både fysisk og mentalt. Virkelighetens alderdom arter seg imidlertid svært forskjellig fra person til person.

For eksempel er ikke sykdom det mest karakteristiske trekket ved dagens eldre.

Levealderen i Norge er blant de høyeste i verden og øker fortsatt. Hver tredje person forlater denne verden uten å ha vært syk noen lengre periode.

Hele 60 prosent av de over 80 år sier at de vurderer sin helse som meget god i følge helseundersøkelser. Bare 6 prosent i gruppen har pleiebehov, mens 12 prosent får hjemmesykepleie.

- Det er mulig å rehabilitere og habilitere eldre langt opp mot 100 år hvis man møter de med de rette holdninger og kunnskap, sier Nøhr.

20 år som friske pensjonister

Han har flere tall som viser et annet, og kanskje ukjent, bilde av alderdom i Norge. Undersøkelser viser nemlig at de aller fleste trives på sykehjem, og at bare sju prosent av de eldre har behov for pleieplass.

To av tre pensjonister over 67 år klarer seg uten hjelp fra det offentlige. Hver fjerde eldre dør uten at det har vært alvorlig sykdom med i bildet. Den geriatriske alder da vi blir mer syke og trenger hjelp nærmer seg nå 85 år.

Vi har med andre ord, i alle fall 20 år som friske pensjonister. Dette bør vi i langt større grad fokusere på, sier Nøhr. Vi må snu holdningene og se på mulighetene.

Med tanke på dette kan man spørre seg hvor politikerne befinner seg? Hvor er debatten? Hvor er de alternative løsningene med hensyn til det forebyggende arbeidet for eldre? Hvor er de kulturelle aktivitetene? spør Nøhr.

Humor som medisin

- Vi trenger alle humor som en motvekt til alt det negative om aldring og eldre, sier han. Det er lov å le av og med eldre. Dette vil være et viktig bidrag til å ufarliggjøre alderdommen.

- Selvironi og humor rundt egne aldersforandringer er dessuten en viktig mestringsstrategi for å møte aldersforandringene, sier Nøhr.

Bakgrunn:

Øyvind Nøhr har nylig gitt ut boka Ung og digital – gammel og original. Boka, som er en oppfølger av Gammelt skinn – ung i sinn! fra 2006, er en samling muntre historier med fokus på eldre og aldring fortalt av eldre han har møtt.