- Man får andre forventninger til alderdommen, det er ikke noe passivt der tiden bare blir borte mellom fingrene.

- Man er fortsatt ute etter utfordringer og opplevelser, sier professor Astrid Bergland ved Høgskolen i Oslo.

Sammen med kollega Ingrid Narum har Bergland utforsket fenomenet som kalles ”flyt”, og tok utgangspunkt i 282 eldre damer fra 75 til 93 år og deres beskrivelse av hva god livskvalitet betyr for dem.

Hårfin balanse

Begrepet ”flyt” stammer fra psykologen Mihaly Csikszentmihalyi og beskriver en sinnstilstand som oppstår når man møter en utfordring som gjør at man presser seg selv opp mot en grense.

Det er en hårfin balansegang. Er oppgaven for vanskelig eller lett, oppnår man ikke flyt. Klarer man derimot å løse oppgaven – under press – går man inn i en positiv psykologisk tilstand hvor personen føler seg effektiv, motivert og lykkelig – flyt. 

I følge forskere på feltet kan vi alle bedre vår livskvalitet ved å sørge for at slike flyttilstander inngår som en del av dagliglivet, og de fleste av oss har kanskje ikke noe bevisst forhold til hvor mange slike vi egentlig har i løpet av en dag.

Enkle ting

I sin søken etter flyt hos de eldre fant Narum og Bergland at det ofte kunne være snakk om forholdsvis enkle ting. For eksempel kunne det rett og slett være snakk om å opprettholde tradisjonen med å samle familien til en felles søndagsmiddag.

- De kunne bli veldig slitne av det, men kunne leve på det i lang tid etterpå, sier Narum.

Bergland forklarer at søndagsmiddagen for mange nærmest kan betegnes som en styrkeprøve. Likevel så er dette totalt sett en så hyggelig opplevelse at man velger å fortsette med det. Man utfordres og mestrer, dermed oppnår man flyt. 

Lever på kanten

I følge Narum og Bergland er de eldre opptatt av å ha energi, både fysisk og mentalt, til å oppleve ting.

- De snakker både om en mental tretthet og en fysisk tretthet, som de er opptatt av å holde i sjakk og utfordre, forklarer Bergland.

- En del beskriver utfordringen med å gå opp på fjelltopper med krykker og stokker, men de hadde klart det! Det var en slags seiersrus i det, forklarer Narum.

Bergland peker på at de lett kunne resignert og tenkt: Hva skjer hvis jeg blir liggende her? Likevel velger de å ta risikoen.  

- Det samme når de går i trapper. Selv om de har dårlig balanse, så gjør de det faktisk fortsatt. De inviterer også til middag – selv om de blir slitne, sier Bergland og forklarer at hverdagen inneholder mange slike kraftanstrengelser for de eldre. 

Verdighet

Både Narum og Bergland er overbevist om at de eldre vinner på å tøye grensene litt i hverdagen.

- Det tror jeg lønner seg, og det ligger også en viss verdighet i det. Man har kanskje lett for å tenke at verdighet er at man lar de gamle få trekke seg tilbake, men jeg oppfatter at disse damene berømmet muligheten til å få brukt seg selv, sier Bergland. 

- Jeg tror også at det ligger litt aldersdiskriminering i det å tenke at nå er du så gammel at nå kan du ikke gjøre det eller det, nå har du gjort nok i livet, sier Bergland.

Hun mener at intervjuene med disse damene motbeviser det, det er ingen grunn til å gi seg for tidlig.

- Det er ingen grunn til å dø pent brukt, ler Bergland og mener disse damene er gode eksempler på at man ikke trenger å vegre seg for å bli gammel.

- Man kan leve livet i alle aldre, og disse damene lever, de pulserer, sier Narum.

Mer informasjon:

Astrid Bergland og Ingrid Narum:  Livskvalitet og salutogenese: flyt og eldre damer, Tidsskrift for psykisk helsearbeid.