Det var etter en luftetur med Lissie at Odd Ivar fant kona Gerd liggende på badegulvet etter et slag. Etterpå har det vært store forandringer i Odd Ivars hverdag, men Lissie er fortsatt den samme gode turkameraten. (Foto: Paal Audestad)
Kan akutt forvirring gi demens?
Akutt forvirring er veldig vanlig hos eldre som legges inn på sykehus. Det viser seg å kunne være langt alvorligere enn tidligere antatt.
Det var ikke hjerneslaget som gjorde Odd Ivar Kroks (74) kone så redd og urolig. Det viste seg at årsaken var en urinveisinfeksjon etterfulgt av et lårhalsbrudd. Dette ble utløsende faktorer for akutt forvirring, eller delirium, som det også kalles.
Akutt forvirring oppstår først og fremst hos eldre pasienter i forbindelse med brudd, infeksjoner og andre akutte sykdommer.
Pasienten blir i løpet av kort tid desorientert, med oppmerksomhetssvikt og redusert hukommelse. Noen blir urolige og vil vandre rundt omkring, andre blir sløve og vanskelige å oppnå kontakt med.
Av pasienter over 75 år som innlegges akutt på sykehus, har rundt 20 prosent akutt forvirring. Blant pasienter med hoftebrudd er forekomsten nesten 50 prosent.
— Før trodde vi at akutt forvirring alltid gikk over når pasienten var blitt frisk, men mye tyder på at dette ikke er tilfellet, sier Farrukh Abbas Chaudhry, professor ved UiO og leder for forskningsprosjektet Molecular mechanisms in delirium and dementia.
Forvarsel om demens
Forskningsgruppen skal undersøke om det finnes en sammenheng mellom akutt forvirring og demens.
— Til tross for at konsekvensene kan være alvorlige, har det vært forsket lite på årsakene til delirium og på sammenhengen mellom delirium og demens, forteller Chaudhry.
Forskerne ønsker å studere hvordan en akutt forvirring kan være begynnelsen på en demensutvikling hos dem som er friske fra før og finne ut hvorfor det å gjennomgå en forvirringstilstand kan føre til at demensen forverres hos dem som hadde demens på forhånd.
Mens Chaudhry forsker mest på mekanismene i hjernen, forsker andre i gruppen på hvilken behandling som er best for pasientene. Bedre kunnskap om årsakene kan også føre til bedre behandling av akutt forvirring og dermed bedre forebygging av demens.
Bedre behandling forebygger
Som geriater ved Oslo Universitetssykehus møter Torgeir Bruun Wyller daglig pasienter med akutt forvirring. Han mener tilstanden langt på vei kan forebygges gjennom nøyaktig diagnostikk og bred og god omsorg for pasienten.
— Riktig medisinsk utredning og behandling er avgjørende, sammen med omsorgsfull pleie, smertelindring, rolige omgivelser og fokus på å forklare pasienten hva som skjer, sier Wyller.
— I en travel hverdag på sykehus og sykehjem er det ikke alltid at oppfølgingen av pasienter med akutt forvirring blir så god som den burde være. I verste fall blir pasienten liggende alene i en bråkete korridor og vente på behandling, sier han.
Fikk demens etter akutt forvirring
Tilbake til Odd Ivar Krok. Han husker godt hva han gjorde om morgenen 29. oktober 2011.
— Det var en helt alminnelig lørdag morgen, forteller den pensjonerte forsikringsmannen.
Annonse
Han og kona Gerd hadde sittet ved kjøkkenbordet, spist frokost og lest aviser som vanlig i helgene. Så gikk han ut på sin vanlige tur med familiehunden Lissie.
— Da jeg kom inn i entreen, sto døra til badet på vidt gap.
På gulvet skimtet han Gerd. Hun var bevisst og kunne fortelle hva som hadde skjedd. Den 71 år gamle kvinnen hadde fått et hjerneslag. Gerd ble fraktet med ambulansehelikopter fra Kongsvinger sykehus til Rikshospitalet i Oslo. Etter å ha blitt operert ble hun overført til nevrologisk avdeling på Lillehammer, siden til Kongsvinger sykehus.
Smerter og fortvilelse
Gerd fikk plass på Eidskog sykehjem.
I den første tiden etter at Gerd hadde fått slag, så gikk det bedre med henne. 14 dager etter at hun flyttet inn på sykehjemmet, viste hun imidlertid tegn på at hun ikke hadde det så bra.
— Det var mye angst og uro som vi ikke hadde sett tidligere. Det ble påvist en urinveisinfeksjon, men medisineringen virket ikke, forteller Odd Ivar.
Gerd ble stadig dårligere. Likevel ble hun ikke lagt inn på sykehus igjen før hun hadde falt to ganger. Her fikk legene raskt bukt med urinveisinfeksjonen. Likevel skulle det gå åtte dager før de også oppdaget at Gerd hadde lårhalsbrudd. Vanligvis skal en slik skade opereres umiddelbart.
— Tenk deg hvilke fryktelige smerter hun må ha hatt, sier Odd Ivar Krok. Han legger ikke skjul på at tanken på behandlingen kona fikk, fortsatt gjør ham sint og fortvilet.
Sammenheng mellom akutt forvirring og demens
Hos eldre personer med skrøpelig helse kan i utgangspunktet ufarlige infeksjoner gi akutt forvirring. Hvis du samtidig går rundt med et lårhalsbrudd i åtte dager, er det ikke bare en voldsom belastning på kroppen, men også på hjernen. For Gerds del endte rekken av uheldige omstendigheter med en demensdiagnose.
Ingen i Gerds familie var på den tiden oppmerksom på muligheten for å få akutt forvirring. Det var datterens fastlege som forklarte at det må ha vært dette moren hadde hatt, og at en utløsende faktor sannsynligvis har vært ubehandlet urinveisinfeksjon og langvarig smerte fra den brukne hoften.
Annonse
— Det er svært viktig at det forskes på sammenhengen mellom akutt forvirring og demens og settes inn mer ressurser i helsevesenet for å unngå at pasienter kommer inn i en negativ spiral, slik min kone gjorde, sier Krok.
I dag har Odd Ivar Krok tilpasset seg det nye livet.
— Det var jo ikke slik vi hadde sett for oss pensjonisttilværelsen sammen. Men vi gleder oss over små ting, som å sitte å løse kryssord sammen, føre gode samtaler og mimre over gamle dager. Vi planlegger ingenting, men tar en dag av gangen. Ser man seg rundt, er det jo mange andre også som har det som oss, sier Krok.