Livet blir bare bedre. Eller?

Skal vi tro etablert forskning, er det å bli eldre assosiert med mindre negativt stress.

Ikke bare opplever vi færre stressende situasjoner, vi opplever dem også som mindre alvorlige.

Ifølge aldersforskere blir vi for eksempel tryggere, mer omtenksomme, mer tolerante, og mindre oppfarende og hissige med alderen.

Nå viser en ny studie blant amerikanere at folk flest er mer stresset nå enn på 90-tallet.

Og de middelaldrende utmerket seg: De var 20 prosent mer stresset i 2012 enn i 1995.

55-åringer mer stressede enn 25-åringer

Forskerne sammenlignet det selvopplevde stressnivået til voksne amerikanere på 2010-tallet med nivået på 1990-tallet.

De ble overrasket over resultatene.

Vanligvis er det unge folk som bekymrer seg mest, skal vi tro tidligere forskning. Forskning fra 2017 viser for eksempel at psykiske helseplager fortsetter å øke blant ungdom.

Og ifølge Tidsskrift for Den norske legeforening har psykisk stress blant unge voksne i Norge økt fra 1990 til 2000.

Så hvorfor er folk i midten av livet mer stresset enn de unge?

– De har jo som regel mer stabil økonomi, lengre ansiennitet på jobben, bedre forsikringer og mer livserfaring enn de som er yngre, påpeker professor David Almeida, hovedforskeren bak studien, i en pressemelding fra Pennsylviania State University der han holder til.

– Vi trodde derfor at økonomisk usikkerhet blant unge ville gi mer stress blant 20- og 30-åringene, sier han.

Men resultatene viser heller at folk mellom 45 og 64 år er de som har størst økning i stress siden 90-tallet.

Teknologiens tidsalder

Hva skjedde på 90-tallet, egentlig?

Økonomisk oppblomstring og blomstrete skjorter i flanell? En tid der vi fremdeles fikk brev i posten, syklet uten hjelm og så på riksdekkende TV med faste sendetider.

Det var også en tid uten mobiltelefoner, internett og ikke minst, økonomiske kriser.

Det er her svaret ligger, tror forskerne.

De nevner flere mulige årsaker i studien, som for eksempel at godt voksne arbeidstakere nå må lære seg ny teknologi, noe som ser ut til å påvirke middelaldrende folk mer enn yngre og eldre.

En generasjon med mye ansvar

Middelaldrende folk blir også kalt sandwich-generasjonen. De har både ansvar for egne barn og foreldrene sine.

For dem blir økonomisk usikkerhet ikke bare en trussel mot deres egen måte å leve på, men også for dem som de føler seg ansvarlig for, ifølge forskerne.

– Det er denne generasjonsklemma som bidrar til mer stress for personer midt i livet, sier professor Almeida i pressemeldingen.

Men forskerne kan bare spekulere, de vet ikke sikkert hva som er de bakenforliggende årsakene til hverdagsstresset blant folk. De har kun sett på hvor stresset de er.

Økonomiske kriser

Den nye undersøkelsen ble gjort bare noen år etter den økonomiske krisen i 2008, som rammet flere amerikanere hardt.

Dette kan ha spilt inn på svarene, tror forskerne.

De ser også for seg at den økonomiske krisen som mest sannsynlig kommer etter koronapandemien, kan gi noe av de samme effektene – at folk opplever mer økonomisk relatert stress.

Professor Per Einar Binder ved Universitetet i Bergen mener den amerikanske studien er spennende fordi den undersøker hvordan spesifikke historiske omstendigheter påvirker mennesker i ulike aldersgrupper forskjellig.

– Det er veldig bra at de studerer stress i samfunnsmessig kontekst på denne måten, sier han til forskning.no.

– Noe av det som denne undersøkelsen viser, er at middelaldrende mennesker i USA faktisk opplever mye utrygghet i livet samtidig som det stilles veldig store krav til dem. Hverdagslige utfordringer blir derfor mer overveldende istedenfor engasjerende, sier han.

Annerledes i Norge

Binder påpeker at det er store forskjeller mellom Norge og USA og at studien vanskelig kan generaliseres til norske forhold.

– Middelaldrende amerikanere har økonomiske bekymringer som folk på samme alder i Norge, ikke har, sier han.

For eksempel må amerikanerne ofte jobbe mye for å tjene nok penger til at barna kan ta utdanning. De er også avhengig av jobben for å få helseforsikring. Om noe går galt, at de mister jobben eller blir uføre, vet de at det sosiale sikkerhetsnettet er dårlig.

– Men at stressnivået generelt er økende, er nok tilfelle også her i Norge, påpeker han.

– Særlig knyttet opp til at samfunnet endrer seg stadig raskere og at man har online-tilgjengelighet døgnet rundt.

Koronakrisen vil gi mer stress

Binder mener i likhet med de amerikanske forskerne at koronakrisen vil være en kilde til stor økonomisk utrygghet, og dermed mer stress for mange.

Hvordan det vil slå ut på ulike aldersgrupper er veldig vanskelig å si, ifølge Binder.

– Min første innskytelse har vært å tenke at det nettopp er de yngre som skal ut i et mer utrygt arbeidsmarked som kan bli mest skadelidende, sier han.

– Men denne undersøkelsen tilsier at vi ikke nødvendigvis skal ta det for gitt. Det kan også treffe mennesker midt i livet som har store krav og forventninger rettet mot seg sammen med økt jobbusikkerhet i mange bransjer.

I Norge er det fortsatt de unge som er stresset

Resultatene i den nye studien overrasker også aldersforsker Thomas Hansen ved OsloMet. Han mener, i likhet med Binder, at nordmenn ikke er like utsatt.

– Dette handler nok først og fremst om økonomisk og politisk usikkerhet i USA, og funnene kan trolig ikke overføres til Norge, sier han til forskning.no.

Hansen kjenner ikke til tall fra Norge som viser samme endring i stressnivået blant middelaldrende.

– Her er det spesielt de yngre aldersgruppene, som ungdom og unge voksne, som viser økt forekomst av psykiske plager og ensomhet, sier han.

Hansen har blant annet forsket på selvfølelsen til seniorer i Norge, og den er høy sammenlignet med unge folk: Selvfølelsen er nokså lav i 20- og 30-årene, før den stiger til topps i 50- og 60-årene.

Les mer om dette i en sak fra OsloMet på forskning.no.

Stresser på barnas vegne

– I et land med såpass mye økonomisk usikkerhet og interne problemer som i USA, kan det bli en dobbel byrde for de som er midt i livet, sier Hansen til forskning.no

– De stresser både på egne vegne og sin egen fremtid, men også på vegne av barna, sier han.

I tillegg kan det hende at arbeidslivet og samfunnet generelt har blitt mer stressende, ifølge Hansen.

– Kanskje er det blitt enda vanskeligere å kombinere arbeidsliv og familieliv for denne aldersgruppa, som ofte har hjemmeboende barn, forklarer han.

Hvordan måler man egentlig stress?

Stress er farlig. Det kan gjøre deg syk, gi deg hjerteproblemer og øker risikoen for selvmord.

Hvordan forsker man egentlig på det?

I den amerikanske studien, brukte forskerne en undersøkelse fra 1995 som inkluderte 1500 voksne mennesker og sammenlignet den med sine egne undersøkelser fra 2012, som inkluderte 782 voksne.

Dataene var hentet fra den amerikanske befolkningsundersøkelsen Midlife in the US (MIDUS), som ligner på Den norske mor, far og barn-undersøkelsen (MoBa).

Alle deltakerne ble intervjuet hver dag i åtte dager etter hverandre.

Forskerne spurte om stressende opplevelser de siste 24 timene. Det kunne være helt dagligdagse ting, som en krangel med et familiemedlemmer eller en venn, problemer med PC-en, at vaskemaskinen plutselig sluttet å funke eller at de følte seg overarbeidet hjemme eller på jobb.

Dette kan virke som bagateller, men de påvirker folks dagligliv og hvor godt de har det, både på kort og lang sikt, argumenterer forskerne.

Vurderte sitt eget stress

Deltakerne ble også bedt om å vurdere stresset sitt: hva slags type stress, hvor ofte ble de stresset og hvor alvorlig opplevde de det.

Både stressfaktorene i seg selv og måten folk håndterer dem på, er inkludert i analysene til forskerne.

Thomas Hansen kjenner godt til den amerikanske undersøkelsen MIDUS og metoden forskerne har brukt. Den kalles Day reconstruction method og er brukt mye i undersøkelser om livskvalitet.

Hansen peker på noen fordeler og ulemper med den.

Ikke alltid ærlige svar

– Et problem med spørreundersøkelser om livskvalitet, for eksempel i hvilken grad man har kjent seg lykkelige, glad og så videre, er at folk husker dårlig og gir upresise, gjerne idylliserte svar, sier han.

– Slike generelle svar på spørsmål som for eksempel hvor lykkelig er du, tar cirka to sekunder å besvare. Det sier seg selv at man baserer seg mer på generelle antakelser om seg selv enn faktiske minner om hvordan livet totalt sett har vært i det siste, forklarer han.

Gullstandarden innenfor forskning på livskvalitet er såkalte online-målinger, hvor intervjuobjektene via telefon eller apper blir bedt om å svare på hva de gjør og hvordan de føler seg her og nå. Men dette er dyrt og tungvint, ifølge Hansen.

En mellomløsning er derfor å be folk oppsummere aktiviteter og hvordan de følte seg de siste døgnet, som i den amerikanske undersøkelsen.

– Slike målinger har vist seg nokså pålitelige ved at de samsvarer godt med online-målingene, sier Hansen.

Hvor farlig er egentlig stress?

– Vi pleier å skille mellom negativt og positivt stress. Det som beskrives i denne undersøkelsen, er helt klart negativt stress, sier psykologiprofessor Per Einar Binder.

Negativt stress er når du føler situasjonen krever mer av deg enn hva du kan makte. Og dette er usunt over tid.

Slikt stress vil over tid øke risiko for både fysisk og psykisk sykdom. Det gir økt risiko for hjerte- og karsykdom, svekke immunforsvaret, og gi økt risiko for luftveisinfeksjoner. I tillegg kan det forverre sykdommer man allerede har, slik som astma og autoimmune sykdommer.

– Negativt stress kan til og med hindre eller forsinket et sår i å gro, sier Binder.

– På den psykiske siden, gir langvarig stress risiko for depresjon, og om stresset er jobbrelatert – risiko for utbrenthet.

Stress kan være positivt

– Men også viktig å være obs på at langt fra alt stress er farlig, påpeker professoren.

Mer kortvarig stress, slik som oppstår i forbindelse med innspurter til eksamener, jobbintervju eller bryllupsforberedelser, er ikke farlig.

– Faktisk er det en del forskere som hevder at slikt kortvarig stress gjør oss mer robuste, og bedre i stand til å takle nye utfordringer, sier Binder.

– Hvordan vi tolker situasjonen er også viktig. Det er en stor forskjell på om vi tolker uroen i kroppen som at vi er engasjerte, eller om vi tolker det som at «det er fare på gang».

Det påpekes også i denne saken på forskning.no, der forskeren mener at stress er sunt, spesielt for barn.

Referanse:

David Almeida m.fl: Charting Adult Development Through (Historically Changing) Daily Stress Processes. American Psychology. Mai 2020. DOI: 10.1037/amp0000597. Sammendrag.

Les også:

Her er din beste alder