Annonse
En mann og en kvinne smiler mot kamera
Eivind Aakhus og Maria Lage Barca forsker på psykisk helse blant eldre. På Arendalsuka hadde de positive nyheter til de eldste tilhørerne.

I denne alderen er folk minst deprimerte

Mens depresjoner har økt blant de yngste i befolkningen, har forekomsten av depresjon blant eldre gått kraftig ned de siste 20 årene. Den er faktisk halvert blant 70-åringene.  

Publisert

«After seventy all is trouble and sorrow», skrev den britiske forfatteren Robert Burton i den klassiske boken The anatomy of melancholy i 1621.

– I dag ler vi litt av dette, for det stemmer overhodet ikke lenger.

Det sa Eivind Aakhus på et arrangement på Arendalsuka nylig. Han er fagsjef for psykisk helse hos Nasjonalt senter for aldring og helse. 

Markant nedgang

Mange unge og middelaldrende gruer seg til å bli eldre, overbevist om at livet blir tristere. 

Men data fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) viser at risikoen for depresjon faktisk synker med alderen.  

I perioden 1995 til 2019 har det vært en markant nedgang i depresjon blant 70-åringer.

Forekomst av depresjon blant kvinner og menn i Norge, 1997-2008-2019

Forekomsten av depresjon har gått kraftig ned for både kvinner og menn i 70-årene de siste 20 årene. Når de passerer 80 år, øker forekomsten betydelig. Tabellen viser også at forekomsten av depresjon i samme tidperiode har økt kraftig blant de yngste aldersgruppene.  (Ilustrasjon: HUNT/Aldring og helse)

Dramatisk økning etter fylte 80 år

Dette er ikke den eneste studien som viser at eldre har det bra i Norge. 

Nylig viste FNs World Happiness Report at mens de unge ser ut til å få det dårligere og dårligere, får de eldre det bedre. 

– Særlig det første tiåret etter at vi går av med pensjon, har mange av oss det veldig bra, forteller Aakhus. 

2Men det kommer et vendepunkt. 

Når vi blir 80 år, skjer det en endring. Da øker forekomsten av depresjon dramatisk, selv om forekomsten har gått kraftig ned i denne aldersgruppen de siste 20 årene. 

Ser venner i dødsannonsene

Han mener årsaken er sammensatt. 

Slik har forskerne målt depresjon

Forskerne i Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) har brukt den såkalte HADS (Hospital Anxiety and Depression rating scale) for å måle symptomer på angst og depresjon. Dette er et selvrapporteringsskjema som består av sju spørsmål om symptomer på angst og sju om depresjon 

Det kan skyldes store sosiale endringer i livet, som å miste venner og familie. 

I denne perioden i livet begynner vi for alvor å se vennene våre i dødsannonsene. 

Selve tanken på at livet snart er slutt, er i seg selv en risikofaktor for depresjon, mener forskeren.

– Men at det blir mer glissent rundt deg sosialt, øker risikoen for depresjon og opplevelsen av ensomhet.

Over halvparten ensomme

Depresjon henger ofte sammen med ensomhet. 

De som har størst risiko, er menn over 85 år. 

– 53 prosent av menn som ofte opplevde ensomhet hadde også depresjon. 

Dette fortalte Maria Lage Barca under arrangementet i Arendal. Hun er seniorforsker ved Aldring og helse og har depresjon som hovedfokus i sin forskning.

Hun påpeker at ensomhet er en subjektiv opplevelse og noe annet enn det å bo alene.

– Flere som bor alene, er ensomme, men ikke alle er det. 

Blir sykere

I 80-årsalderen får vi flere sykdommer. Dette er antagelig også blant forklaringene på økt forekomst av depresjon, mener forskerne.

– Personer som har flere sykdommer samtidig, har økt risiko for psykisk sykdom, og jo flere sykdommer, jo større er risikoen, forteller Aakhus.

Med sykdommene kommer det også et større forbruk av medisiner, noe som i seg selv er en risikofaktor for psykiske lidelser.

Mange ber ikke om hjelp

De fleste unge i dag er vant til å snakke om psykiske problemer. 

Eldre er mindre vant til å snakke om dette. Derfor drar de ikke så ofte til legen og forteller at de er deprimerte og ber om hjelp. 

En norsk studie blant fastleger viser at nær én av tre eldre med moderat depresjon går under radaren hos fastlegen. 

Hvis man ikke oppdager eller lar være å behandle depresjon, eller tenker at den er en del av aldringen i seg selv, øker det risikoen for forlenget lidelse for den enkelte. 

– Ubehandlet angst og depresjon øker risikoen for tidlig død, selvmord og det å komme på institusjon betydelig. Det innebærer også økte helsekostnader for samfunnet, sier Aakhus. 

Ikke en del av det å bli gammel 

Forskerne mener at helsepersonell må sette inn ekstra ressurser for å oppdage og behandle psykisk sykdom blant de eldste i befolkningen.

Depresjon er ikke en del av det å bli gammel, slår de fast. 

– Vi kan gjøre noe med ensomhet og følelsen av å være forlatt. Vi kan redusere kroniske smerter. Og vi kan håndtere dem som har fått en demensdiagnose, for å redusere risikoen for selvmord, sier Aakhus.

Å behandle psykiske problemer blant eldre, er faktisk en takknemlig oppgave, mener han.

– Vi ser mange gode behandlingsresultater. Eldre personer med depresjon har god effekt av samtaler, legemidler og til og med elektrosjokk, forteller Aakhus. 

Sosial kontakt bør settes i system

Forskerne vet at også at fysisk aktivitet og et sosialt liv beskytter og bedrer mange tilstander. 

I en nylig publisert artikkel på forskning.no forteller en seniorveiviser om et prosjekt i Sandefjord som forsøker å hindre at ensomhet utvikler seg til depresjon og muligens selvmord. 

Lars Mehlum, professor i psykiatri, sier i artikkelen at slik systematisk oppfølging av eldre ensomme bør være standard i alle norske kommuner. 

Et kraftigere varsko

Depresjoner som ikke blir oppdaget og behandlet, er en av de største risikofaktorene for selvmord.

Det forteller forsker Fredrik Walby ved Nasjonalt senter for selvmordsforskning i en podcast på Aldring og helse.

Et gjennomført selvmordsforsøk hos eldre er et mye kraftigere varsko for et fremtidig selvmord enn et selvmordsforsøk blant yngre. Det ligger i gjennomsnitt fire forsøk bak hvert gjennomførte selvmord hos eldre, mot 25 forsøk hos yngre. 

– Vi skal ta alle selvmordsforsøk alvorlig. Men hvis vi blir kjent med at en gammel person har gjennomført et selvmordsforsøk, må vi ta det ekstra alvorlig, sier Aakhus.  

Ikke bare tristhet

Walby er opptatt av at vi ikke må vanne ut begrepet depresjon.

Den enkleste måten å skille mellom en tung periode og depresjon, er å se på varigheten, mener han.

– Hvis det skjer noe trist i livet ditt, og du er lei deg den dagen og kanskje noen dager etterpå, er det helt normalt. Men om du et lei deg mesteparten av tiden og over to uker, kan det være depresjon. 

Andre tegn er at du sover mindre. Du mister appetitten. Du klarer ikke å konsentrere deg eller føle glede. Å komme seg i dusjen eller å gjøre de vanligste ting hjemme kan også være vanskelig eller umulig, forteller Walby i podcasten.

– Dette er noe annet enn vanlig tristhet, slår han fast.

Kilde: 

Krokstad m.fl: Divergent decennial trends in mental health according to age reveal poorer mental health for young people: repeated cross-sectional population-based surveys from the HUNT Study, Norway, BMJ Open 2022 

Få med deg ny forskning

Powered by Labrador CMS