Det pågår nå flere studier her til lands hvor forskere prøver ut et kosttilskudd kalt NAD+ på sykdommer som er forbundet med aldringsprosesser i cellene våre, for eksempel Parkinson og Alzheimer.(Foto: NTB/Shutterstock)
Er det mulig å forebygge aldring? Og er det egentlig så lurt?
Vi blir mange flere gamle. Det gir noen utfordringer både for pensjonssystemet og helsevesenet vårt. Samtidig står nå forskere på laboratorier mange steder i verden og forsker på medikamenter som kan gjøre oss enda eldre.
Bare lær deg disse navnene. Det kommer til å bli mye snakk om dem framover.
Metformin brukes i dag til å behandle type 2-diabetes. Rapamycin har blitt brukt for å behandle nyretransplanterte pasienter. De siste årene har forskere funnet at legemidlene kan bremse aldringsprosesser i dyr.
NAD+ er et molekyl som er viktig for at mange prosesser i cellene fungerer som de skal. Nikotinamid ribosid (NR) er en type B-vitamin som selges som kosttilskudd. Forskerne har sett at det kan øke NAD+ i hjernen.
Det skjer nå flere studier her til lands hvor forskere prøver ut dette på sykdommer som er forbundet med aldringsprosesser i cellene våre, som Parkinson og Alzheimer.
Mange ser muligheter for å tjene mye penger på å utvikle legemidler som skal forlenge livet og tida med god helse hos friske mennesker, mener Geir Selbæk.(Foto: Aldring og helse)
Bremse aldring hos friske
Internasjonalt skjer det mange studier som ikke bare undersøker om disse stoffene kan bremse sykdomsprosesser.
Det er også mange som er interessert i om de kan bremse aldring hos friske mennesker med disse stoffene.
Felles for alle stoffene er at de påvirker aldringsprosessen på cellenivå på en rekke forskjellige måter. For eksempel ved å stimulere til DNA-reparasjon i arvestoffet vårt, forklarer Geir Selbæk.
Han er forskningssjef ved Nasjonalt senter for aldring og helse og professor i geriatri ved Universitetet i Oslo.
Ikke så lett å reparere
Når vi blir eldre, får vi stadig flere feil i arvematerialet. Og de feilene som oppstår, blir ikke så lett reparert som da vi var yngre.
De mekanismene som skal reparere og holde arvestoffet under kontroll, svikter rett og slett. Det gjør oss utsatt for aldring og særlig sykdommer som er knyttet til aldringsprosesser.
Dette gjelder for eksempel kreft, demens og hjerte- og karsykdommer.
Nesten bare studier på dyr
I det siste har det kommet mye forskning som tyder på at det er mulig å påvirke denne reparasjonsprosessen, forteller Selbæk.
Og her kommer de overnevnte Metformin, Rapamycin og NAD+ inn. De griper inn i forskjellige deler av rundt ti sentrale prosesser som er knyttet til aldring på cellenivå.
– De aller fleste studiene på disse er gjort på dyr. Det er altfor tidlig å si noe om resultatene på mus og rotter kan overføres på mennesker. Og om de kan påvirke sykdommer, er det ikke gitt at de kan påvirke aldring, påpeker Selbæk.
Annonse
Satser i feil ende
Nå gjøres det studier i Norge som prøver ut NAD+ på pasienter.
Hilde Loge Nilsen er forsker ved Oslo Universitetssykehus og forsker på NAD+. Hun har nylig publisert den første langtidsstudien på bruk av stoffet på mennesker.
– Grunnen til at vi studerer aldringsmekanismer, er at aldring er den viktigste driveren til de viktigste sykdommene vi har, sier hun.
Hilde Loge Nilsen ønsker ikke å forlenge livet til folk med mange år, men hun ønsker å holde folk friske lenger.(Foto: UiO)
I stedet for ensidig å fokusere på at vi må utdanne flere sykepleiere, hjelpepleiere og helsefagarbeidere til å ta seg av syke eldre, burde vi jobbe mer med å hemme aldringsraten, mener hun. Da får vi en større andel friske eldre som klarer seg selv og bidrar til samfunnet.
– Hvis vi klarer å utsette tiden til det første hjerteinfarktet, den første kreftdiagnosen eller det første tegnet på demens med fem til ti år, har vi gjort en kjempeinnsats. Både for individet og samfunnet, sier Nilsen.
– Vi ønsker ikke å forlenge livet til folk med 40 år. Jeg tror kanskje ikke vi kommer dit heller, for du vil hele tiden ha DNA-skader som driver aldringsprosessen.
Hun har tro på at vi en dag vil komme til å få en cocktail som gjør at vi ikke lenger får så mange sykdommer når vi blir gamle.
Svær industri
De aller fleste vil juble hvis forskerne finner en behandling for Parkinsons sykdom eller Alzheimer, mener Selbæk.
– Men nå er det mange kommersielle krefter involvert i denne forskningen som ikke bare tenker på de syke. Mange ser muligheter til å tjene mye penger på å utvikle legemidler som skal forlenge livet og tida med god helse hos friske mennesker.
Han tror ikke det kan stoppes, om noen skulle ønske det.
Annonse
– Det er en svær industri. Interessen for å påvirke helsa, og særlig hvis det kan være en «quick fix», er ekstremt stor.
Trenger de kommersielle kreftene
Vi trenger de kommersielle kreftene, mener Selbæk.
Gjennom å forstå aldringen bedre, vil vi finne nøkkelen til å behandle sykdommer som er vanligere hos eldre.
Geir Selbæk
– Det er bra å bruke penger og ressurser på å forske på aldring. Gjennom å forstå aldringen bedre, vil vi finne nøkkelen til å behandle sykdommer som er vanligere hos eldre. Vi kan kanskje utsette debuten av Alzheimer ved å forstå de prosessene som gjør at celler i hjernen aldres fortere.
Vi har sett mange forskningsgjennombrudd som har vært knyttet til at kommersielle selskaper har kommet på banen, mener han.
Det er altså noen positive sider ved at kommersielle krefter er interessert, på grunn av det store markedet der ute for å bremse aldring. Men han mener vi bør stoppe litt opp og reflektere over konsekvensene.
– Hvis det er sånn at vi skal bruke masse ressurser på å gjøre livet lenger eller livet med god helse lenger for deg og meg, så er det en del utfordringer, mener han.
Blir vi tatt på senga?
I det øyeblikket vi får behandlingsmuligheter, er det lett å gjøre alderdom til en sykdom, mener Bjørn Hofmann.(Foto: UiO)
Det mener også Bjørn Hofmann.
Han er professor ved Senter for medisinsk etikk ved Universitetet i Oslo og har nylig skrevet to vitenskapelige artikler som tar opp de etiske sidene ved denne forskningen.
Hofmann sammenlikner det som skjer nå, med det som nylig har skjedd med ChatGTP og tidligere med sosiale medier.
Vi ble tatt på senga. Det kan vi bli igjen, mener han.
Annonse
– Selv om antialdrings-medisiner ikke kommer i omfattende bruk med det første, vil de endre demografien kraftig når det skjer.
Rettferdig fordeling?
Allerede nå sliter vi med å ta vare på den økende aldrende befolkningen. Hva skjer når vi får store grupper eldre som blir over 100 år? spør Hofmann.
De etiske spørsmålene står i kø, mener han.
– Sett at disse medikamentene har en virkning på alder. Hvem skal da få tilgang til dem? Hvis vi ikke har nok ressurser til å gi antialdrings-medisin til alle, hvem skal da få lov til å gå videre?
– Det kan være lurt å ha tenkt over disse spørsmålene, selv om problemstillingene nok ligger litt fram i tid, mener han.
5 millioner barn dør unødvendig
Vi har en kulturell hang til å gjøre alt vi ikke liker og som vi kan gjøre noe med, til sykdommer.
Bjørn Hofman
Et annet spørsmål er ressursene vi vil komme til å bruke på dette.
I dag er det anslått at 5 millioner barn dør hvert eneste år av sykdommer og forhold som kunne vært behandlet med enkle midler.
Er det riktig å gi noen tilgang på medisiner for at de skal bli eldre, mens andre lider og dør av sykdommer som vi veldig lett kan behandle?
Vi har begrenset med mat
Om levealderen skulle øke mye de nærmeste årene, kan vi få et stort ressursproblem, mener Hofmann.
– Allerede i dag har vi begrensede ressurser i form av mat på jorda. Hvis vi fortsatt har samme fødselstall og får mange flere eldre, kan vi komme i en situasjon der vi må velge: Enten kan du få lov til å reprodusere deg, eller du får lov til å bli 120 år gammel.
Annonse
– Hvem er det som skal bestemme dette? Det kan oppstå nye politiske og etiske spørsmål som kan bli vanskelige for politikere å forholde seg til, mener han.
– Å ta slike avgjørelser er ikke akkurat noe man vinner valg på.
Alder kan bli et stigma
Om vi klarer å forlenger tiden vi lever med god helse, er det et gode. Uten at vi trenger å forlenge livet enda mer, mener Selbæk.
Men det fokuset vi i dag har i samfunnet på å opprettholde god helse i alderdommen, kan også ha en bivirkning, mener han.
– Vi kan lett stigmatisere dem som ikke har god helse og tenke at det har noe å gjøre med hvordan de har levd eller prioritert i livet sitt.
Ikke alle kan aldres med suksess
Selbæk er stadig ute i mediene og snakker om hvor viktig det er med livsstilsendringer. Blant annet for å unngå Alzheimer.
– Per i dag er jo ikke NAD+ eller de andre medisinene som skal virke på aldring, i nærheten av det vi kan gjøre for å mosjonere mer, være mer aktive sosiale og ha et bedre kosthold.
Men dette budskapet har mange av de samme problemene knyttet til urettferdighet som anti-aldringsmedisin vil kunne få, mener han.
– Livsstilendringer er ikke like tilgjengelig for alle i samfunnet. Noen har ikke de samme mulighetene som andre til å endre livsstil, enten på grunn av sin personlighet eller økonomi. Hva skal du for eksempel gjøre om du bor et sted med mye forurensing, som vi vet er en risikofaktor for Alzheimer, og ikke har råd til å flytte?
Er alderdom en sykdom?
Professor David Sinclair leder et laboratorium på Harvard University i USA. Der jobber de for å få verden til å se på aldring som en sykdom.
Han mener at vi må se på årsakene til aldring, ikke bare reparere skadene som følger av den. Dette skriver han blant annet om i boka «Lifespan - The Revolutionary Science of Why We Age - and Why We Don't Have to».
Bjørn Hofmann mener at det er mange argumenter for at alderdom må regnes som en sykdom. Blant annet fordi det oppstår mange av de samme dysfunksjonene i en del sykdommer som ved aldring.
– Vi har likevel definisjonsmessig holdt alderdom utenom sykdommene fordi det er noe som forekommer hos alle. Homo sapiens dør rundt en viss alder.
Skjedde med infertilitet
Men i det øyeblikket vi får behandlingsmuligheter, er det lett å gjøre alderdom til en sykdom, mener han.
– Vi har sett det med andre tilstander, slik som ufrivillig barnløshet. Tidligere ble det sett på som en skjebne. Men da det kunne behandles, ble det gjort til sykdom. Vi har en kulturell hang til å gjøre alt vi ikke liker og som vi kan gjøre noe med, til sykdommer.
Slik man klarte å knytte barnløshet til en funksjonsnedsettelse, vil man også kunne det gjøre med aldring, mener han.
