Robuste og aktive eldre

Mange mennesker er aktive frem til livets slutt. At eldre skal være ute av stand til endring og utvikling, har altfor lenge stått uimotsagt, hevder professor Inger Hilde Nordhus.

Publisert

Behandler eldre

De siste ti årene har forskerkolleger ved Avdeling for klinisk psykologi og Avdeling for samfunnspsykologi, under ledelse av Inger Hilde Nordhus, gjennomført ulike behandlingsprosjekter rettet mot eldre.

Prosjektene innebærer behandling av søvnvansker, angst og depresjon hos pasienter med somatiske lidelser (KOLS) og med kroniske smerter.

Prosjektene har vært gjort i samarbeid med forskere ved Haukeland Universitetssykehus. Behandlingsprogrammene er kortvarige (6-8 uker) og derved også med en mulig lavere terskel for å ta i mot tilbudet.

Kilde: UiB

Som ung ser man gjerne på alderdommen som et venterom før døden, med sykdom, ensomhet og forfall.

Men realitetene for eldre mennesker er ganske annerledes, med mye glede, og noe sorg. Noen forelsker seg på nytt, andre reiser mer enn de gjorde tidligere. Ofte har eldre en nærhet til sine barnebarn som de kanskje ikke har klart å opprettholde til egne barn.

Noen blir uvenner med sine nærmeste, og andre er ensomme og kjenner at livet først og fremst er vanskelig.

Men flere og flere kan leve godt som eldre, og det er også muligheter for mennesker som har levd lenge å ta tak i livet på nytt, skape endring.

Og mange eldre har bedre helse enn før, og lever bedre med kroniske sykdommer enn tidligere generasjoner. Den som forteller dette er Inger Hilde Nordhus, professor i klinisk psykologi ved UiB.

Blir seinere «gamle»

- Først av alt. Hva vil det si å være gammel?

- Vi kan ta meg som eksempel. Tidligere ville jeg ha vært definert som en eldre person. Nå tror jeg nok jeg går under begrepet middelaldrende, og det har jeg tenkt å være en god stund til.

Inger Hilde Nordhus er kledd i svart, har høye boots og kortklippet blondt hår. Ubestemmelig alder. Telefonen ringer, det banker på døren, studentene har nettopp fått sensur, og i morgen skal hun til Oslo for å delta i et utvalg. Det er travelt.

 

- Vet du hvem som bruker mest penger på sminke? Jo det er kvinner over 60. Noen ville kanskje si at det er fordi de trenger det mest, sier Nordhus og smiler.

- Men det er også interessant at de vil pynte seg, at det er et mål å fremdeles være attraktiv. Samfunnet har endret seg mye, og dagens femtiåringer blir neppe som dagens åttiåringer om tretti år.

Aldringsprosessen

Ifølge Nordhus knytter ikke dette seg til aldring som sådan, men til rammene som skaper grunnlag for valg eller fravær av valg. Innenfor samfunnsvitenskapen har en gjerne snakket om alderdommen i lys av forventede overganger.

Disse gir sosial mening til aldringsprosessen, og markerer punkter der vi går inn i nye roller, relatert til alder, som for eksempel «eldre enke/enkemann» eller «gammel og syk». Men føler vi oss fortrolige med å bli plassert under slike merkelapper? spør Nordhus.

Hun forteller om en enke i begynnelsen av 80-årene som hadde fått en ny kjæreste, men som gruet seg for å vise seg sammen med ham. «Høy alder er et sosialt hinder for kjærligheten», hevdet denne kvinnen.

Fra om lag år 1900 og fram til i dag har gjennomsnittlig livslengde økt med rundt tretti år.

- Man kan spørre om samfunnet har tanker om hva disse tiårsbolkene skal fylles med. De som i dag står framfor sine «siste tretti år» bærer med seg en ny erfaringshistorie med dertil hørende forventninger til hva alderdommen skal innebære, sier Nordhus.

God psykisk helse

For å tenke nytt må vi også se på språket vi har til å beskrive den siste fasen av livet.

Nordhus påpeker at begreper som eldre og aldring, gir assosiasjoner til et liv som er levd. Utvikling og livsutfoldelse er derimot sjelden begreper som brukes når eldre omtales.

- Det er utrolig at oppfatningen om at høy alder ikke skal kunne bety muligheter for fortsatt utvikling og positiv endring, har fått leve så lenge. For det gamle livet er ikke bare skjørt, sier psykologiprofessoren som har forsket på, og arbeidet klinisk med eldre mennesker siden midt på 1980-tallet.

Bare på disse om lag tjue årene har mye endret seg. Blant annet inngår gruppen over 60 år i større grad i psykologiske studier, og de har også større fortrolighet med å oppsøke hjelp gjennom psykologisk behandling.

Nordhus sier at man imidlertid også vil trenge flere studier som gir økt kunnskap om god psykisk helse i alderdommen, det som i gerontologisk litteratur gjerne kalles robust aldring.

Dette innebærer studier som vektlegger normale aldringsprosesser i et utviklingspsykologisk perspektiv.

Kreative eldre

- Men innebærer normal aldring også intellektuell svekkelse?

- Stort spenn i alle funksjoner og væremåter er det som typisk preger alderdommen. For få år siden ble aldersforandringer i hovedsak beskrevet som negative.

- Man var mest opptatt av hvordan evner og egenskaper ble redusert og utviklingsmuligheter ble svekket hos personer over 60 år.

Men bildet er ikke entydig, fortsetter psykologiprofessoren:

- Eldre mennesker vil nok registrere forandringer i kroppslig styrke, fart og smidighet. Men det er store individuelle forskjeller, samtidig som livsstil er en kritisk faktor. Nyere hjerneforskning har demonstrert at vi kan tilegne oss nye ferdigheter langt inn i alderdommen.

En del funksjoner blir gjerne dårligere med alderen, man trenger ofte lengre tid for å løse en rekke oppgaver og korttidsminnet taper lagringskapasitet.

- Men dersom oppgaven som skal løses i mindre grad er avhengig av hurtighet og krevende informasjonsbearbeiding, er slike forandringer av liten betydning. Eldre kan ha fordeler fremfor yngre aldersgrupper når oppgaven gir rom for å reflektere over flere løsninger som bygger på kreativitet eller også erfaring.

Nytte av behandling

- Men hva med de som ikke klarer å benytte sin mentale kapasitet til å løse dagliglivets problemer? Og hva søker de hjelp for?

- For mange eldre som kommer til psykologisk behandling er problemstillingen gjerne knyttet til konkrete hendelser, ofte samlivs- og familieproblemer. Når eldre søker terapi vil ofte behandleren i utgangspunktet se for seg en ensom person.

- Men generelt kommer eldre med de samme problemer som yngre voksne, og gjerne uttrykt gjennom angst, depresjon og søvnvansker, som kan ha oppstått sent i livet eller i større eller mindre grad har fulgt personen fra yngre dager.

Et annet moment kan være forskyvning av makt og posisjon. Gjennom livsløpet endres familiens roller, og voksne barn som før mottok omsorg fra sine foreldre, kan fort bli pleiere for aldrende foreldre.

For noen kan dette være en god prosess, som kan styrke partene i forholdet. For andre kan det innebære nye konflikter eller akselerering av gamle konflikter, opplyser hun.

Risiko for tap

Å bli eldre innebærer også risiko. Eldre har større risiko enn yngre voksne for svekket fysisk helse og tap av ektefelle eller annen livsledsager. Dette er forhold som blant annet kan bidra til depresjon.

Nær halvparten av pasienter som er innlagt i medisinske avdelinger er over 65 år, og helsepersonell etterlyser bedre kunnskap om psykiske problemer hos disse pasientene.

Depresjon forekommer i følge større internasjonale epidemiologiske studier hos 12-14 prosent. Angst er hyppig rapportert, gjerne sammen med depresjon.

Det knytter seg imidlertid usikkerhet til beregningen av denne type forekomsttall. Flertallet av studiene omfatter dessuten i mindre grad personer over 75 år.

- Vi vet derfor relativt lite om forekomsten av depresjon og angst hos de eldste. Det er like fullt ikke grunnlag for å hevde at hjemmeboende eldre har betydelig større forekomst av depresjon enn andre aldersgrupper.

Mytene om eldre

Nordhus sier at også i behandlerkretser finnes mytene om rigide eldre som det er vanskelig å behandle.

- Noe vi har kunnet slå fast gjennom våre studier er at eldre har nytte av psykologisk behandling i like stor grad som yngre, både målt gjennom objektive kriterier og gjennom egenrapportering. I denne sammenheng er det er viktig å minne om at psykologisk behandling i stor grad handler om å etablere ny læring, ny forståelse av egne problemer.

- Med den kunnskap vi har i dag om hjernens forutsetninger for endring og evne til ny læring utover i livsløpet, har vi faktisk basalforskningen med oss i etableringen av slike behandlingstilbud for eldre.

Det banker på døren. Det er en kollega. Mobiltelefonen ringer. Nordhus lar den ringe.

- Jeg har sluttet å svare på mobil hele tiden. Kanskje det har noe å gjøre med lavere reaksjonshastighet, sier hun og smiler, før hun må løpe videre til neste møte.

Og det neste etter der igjen.