OsloMet-professor Silje Bringsrud Fekjær og journalist Thea Storøy Elnan har skrevet boka «Mamma i balanse. Fortellinger og fakta om norske mødre og arbeidslivet.».

I boka avliver de flere seiglivede myter om familieliv og arbeidsliv.

Myte: «Halvparten av alle ekteskap ender i skilsmisse»

– Dette er en svært vanlig myte, og den gjentas så ofte at vi tror at den er sann, sier professor Silje Bringsrud Fekjær ved OsloMet.

Hvor mange som skiller seg er vanskelig å telle fordi vi ikke har fasiten før de dør. Det beste målet blir derfor en prognose. Det er ikke et sikkert tall, men det beste anslaget vi kan gi basert på hvordan folk skiller seg i dag.

– Nesten fire av ti kommer til å bli skilt dersom dagens skilsmissemønster holder seg. Fremdeles mange, men ikke halvparten, slik den seiglivede myten sier.

Myte: «I de fleste norske familier er begge foreldrene i full jobb»

Familier i tidsklemmen, der begge foreldre er i full jobb, blir ofte fremstilt som normalen i Norge. Men mange norske familier har en annen hverdag enn full jobb og tradisjonell kjernefamilie.

– Det faktisk bare halvparten av norske familier som har to foreldre i full jobb, sier Bringsrud Fekjær.

Blant par med barn under skolealder er det bare i litt over halvparten av familiene at foreldrene samlet jobber 70 timer eller mer per uke. I tre av ti familier jobber mor deltid og far heltid. I én av ti familier er ikke mor i arbeid, og i like mange familier er det far som jobber deltid eller ikke er yrkesaktiv.

– Begge foreldre i full jobb er et ideal som preger debattene og familiepolitikken i Norge, slik at man får inntrykk av at det gjelder flere enn det faktisk gjør.

Myte: «Det er trendy å få tre barn»

– Mange har inntrykk av at det er mer og mer populært å få tre barn, men sannheten er faktisk det motsatte: At færre og færre velger å gå for barn nummer tre.

En forklaring er at yngre kvinner ønsker seg færre barn enn eldre. Mens dagens 20-åringer synes to barn høres ideelt ut, mener 50-åringene at det optimale er flere barn. De yngre kvinnene mener også at ideell alder for å få sitt første barn er noe senere enn de eldre kvinnene.

– En fun fact her er at det faktisk er størst sjanse for at man går for barn nummer tre hvis man har to gutter fra før.

Myte: «Kvinner er dobbeltarbeidende»

Mange tror at kvinner flest jobber dobbelt, altså at de først går på jobb og etterpå tar arbeidet hjemme, mens menn er ferdige for dagen etter at de kommer hjem fra jobb.

– Nei, det stemmer ikke. I snitt jobber vi faktisk like mye, men fordelingen av arbeidet er fortsatt skjev. Kvinner bruker mer tid på husarbeid og mindre tid på yrkesarbeid enn menn.

Samtidig viser tidsbruksundersøkelsen fra SSB viser at norske menn bruker mye tid på barn og hjem. En gjennomsnittsdag legger norske fedre ned 208 minutter på hussarbeid, når vi inkluderer både vanlig husarbeid, omsorg for barn, vedlikeholdsarbeid og innkjøp.

Myte: «Selv når kvinner jobber like mye og i samme type jobb får de mye lavere betalt enn menn»

Det blir ofte gjentatt at lønnsforskjellene mellom kvinner og menn fortsatt er store i Norge. Men gjelder det også når de jobber like mye og i samme type jobb som menn?

– Det er ikke så enkelt. Det aller meste av kjønnsforskjellen mellom kvinner og menn skyldes at menn jobber mer og i yrker som betaler mer. Når vi tar hensyn til dette, tjener menn «bare» syv prosent mer enn kvinner, sier Bringsrud Fekjær.

Sammenligner vi derimot hva menn og kvinner tjener i året uten å ta hensyn til hvor mye de jobber og med hva, er lønnsforskjellene svært store: Menn tjener 31 prosent mer enn kvinner.

– Hvilket tall som gir det mest riktige eller interessante bildet av lønnsforskjellene mellom kvinner og menn, er dermed avhengig av spørsmålet vi stiller.

Myte: «Husmoren er en utdødd art»

Mange tror nok at det er tomt i norske hus på dagtid, men stemmer det egentlig?

– Myten om at husmoren er en utdødd art er overdrevet. Det er fremdeles nesten en av ti norske damer som jobber lite eller ingenting. Samtidig blir det feil å si at de er husmødre på samme måte som før, fordi en del av dem gjerne jobber litt.

Ni prosent av norske kvinner jobber mindre enn 20 timer i uka. Blant gifte eller samboende mellom 25 og 59 år er tallet en av ti.

– Sammenligner vi med andre land, ser vi at det er litt flere hjemmearbeidende i Norge enn i Sverige og i Danmark.

Det stemmer heller ikke at husmødre er vestkantfruer med høy utdanning. Tvert imot: Flest husmødre finner vi blant dem som sluttet på skolen etter ungdomsskolen.

Referanse:

Fekjær, S.B. Elnan, T.S: Mamma i balanse - fortellinger og fakta om norske mødre og arbeidslivet. Humanist forlag. (2019)

Saken er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - Les mer

Se også denne saken fra Institutt for Samfunnsforskning:

Hvorfor tjener menn fortsatt mer enn kvinner?