Det skjer fysiske endringene i hjernebarken, og ikke minst i dypereliggende områder av hjernen, som hippocampus, etterhvert som årene går.

Hjernebarken blir tynnere, og hukommelsen vår blir dårligere. 

Nå har forskerne ved Universitetet i Oslo (UiO) funnet ut at reduksjonen i hjernebarken begynner tidlig i livet.

Knekkpunkt ved 60 år

Gjennom å følge en stor gruppe mennesker over tid, har de kunnet slå fast at endringene i enkelte hjerneområder øker rundt 60 årsalderen.

Det er da hjernen for alvor begynner å minke i volum.  

– Da går endringene raskere, iallfall i enkelte områder i hjernebarken. Når vi gjør hukommelsestester samtidig med MRI-undersøkelsene, får vi bekreftet at det for mange skjer noe på nettopp dette tidspunktet i livene våre, forteller Kristine B. Walhovd.

Hun er professor i nevropsykologi og leder forskningsgruppen for livsløpsendringer i hjerne og kognisjon ved UiO, sammen med professor Anders M. Fjell.

Tar bilder av hjernen

Forskergruppen ved UiO følger nå rundt tusen personer i alderen 0 til 95 år.

Forskerne tar regelmessig bilder av hjernen til disse personene. Det gjør de med såkalt magnetresonanstomografi (MRI). Disse bildene gir detaljert informasjon om hvordan hjernen endrer seg i et livsløpsperspektiv.

Forskerne studerer også faktorer som fysisk aktivitet, vitaminer og fettsyrer.

Resultatene er spennende, mener Walhovd.

Fiskefett bremser svinnet

En artikkel med nye resultater er nå publisert i tidsskriftet Neurobiology of Aging.

Men det finnes også gode lyspunkter: Det er flere ting du selv kan gjøre for å bremse disse endringene.

– Våre data viser at fysisk aktive personer har mindre reduksjon i hjernebarken enn de som ikke er aktive. Det samme gjelder personer som driver mental trening.

– Vi ser også at de som har et høyere nivå av D-vitamin i blodet viste mindre tynning av hjernebarken.

– Det samme gjelder de som har et høyt nivå av den marine fettsyren DHA. 

– Personer med høyt kolesterol, viser derimot mer tynning av visse områder i hjernebarken, forteller Walhovd.

Studerer normale hjerner

Ekteparet Walhovd og Fjell startet denne forskningen for 15 år siden. Da var de fortsatt studenter. I dag leder de en forskergruppe på 15 fulltidsansatte personer.

– Mange forskere studerer syke mennesker. Vi har hele tiden vært interessert i tilsynelatende friske mennesker som lever normale liv.

– Vi vil vite hvordan hjernen vår utvikler seg gjennom livet. Dette er viktig å vite noe om, også for å forstå mer av sykdommer, sier Walhovd.

Stort aldersspenn

I tillegg til å bruke MRI, som tar bilder av hjerne og måler hjerneaktivitet, benytter Oslo-forskerne seg blant annet av hukommelsestester.

Hjerneforskningen deres er unik, fordi den følger så mange mennesker over et aldersspenn fra null til nesten hundre år.

Walhovd mener at det å følge mennesker over år, gir dem et materiale som er svært verdifullt for å forstå endringer i hjernen over tid.

Tidlige faktorer har betydning

Selv om hukommelsen først begynner å reduseres i godt voksen alder, er det nyttig å tenke på dette før man blir 60, forteller forskeren.

– Det er urealistisk å unngå aldersreduksjon i hjernen. Men det er mye du selv kan gjøre for å bremse prosessen. Dette dreier seg om typiske livsstilsforhold som fysisk og mental trening, og riktig ernæring.

Men det er også mange faktorer vi som enkeltindivider ikke har innflytelse over.

Mye av det som skjer i hjernen vår over tid, kan ha sammenheng med hva som skjedde før fødselen. Risikofaktorer er for eksempel å ha opplevd alvorlig rus i fosterlivet eller å ha blitt født med lav fødselsvekt.

– Effektene av disse faktorene kan virke gjennom livsløpet. Derfor er vi nå blitt stadig mer opptatt av å studere aldring i et livsløpsperspektiv, forteller Walhovd.