I filmen Det siste korstoget må Indiana Jones velge ett blant mange gyldne beger for å finne den hellige gral.

Finner han kilden til evig liv? Eller velger han feil og dør?

– Det er bare én måte å finne ut av det på, sier han og trer fram mot hyllen med begre.

Anti-aldring: – Det er ville vesten

Markedet for medisin mot aldring kan minne om scenen med Harrison Ford i den mystiske grotten. Ikke fordi risikoen ved å velge feil er sikker død. Men overalt på nettet kan man finne behandlinger med lovord om et lengre liv, som det ikke er særlig sterk evidens for.

– Det er ville vesten, sier Morten Scheibye-Knudsen om utvalget av medisin og kosttilskudd mot aldring.

Han er lege, og tar for øvrig selv noen av de mest omtalte preparatene på daglig basis. Mer om det senere.

Ikke i mål ennå

Morten Scheibye-Knudsen forsker på alderdom og genetikk ved Senter for Sund Aldring på Københavns Universitet. 

Sammen med Kaare Christensen, leder av Dansk Senter for Aldringsforskning på Syddansk Universitet, har han gått med på å vurdere evidensen bak de mest omtalte pillene mot aldring. 

Begge forskere understreker overfor Videnskab.dk, at det faktisk er hold i noen av de løfterike påstandene. Men: Det gjelder bare ikke forsøk med mennesker. Optimismen er basert på forsøk med bananfluer, mus, rotter og ormer.

– Det er lovende resultater fra forsøk med dyr, sier Kaare Christensen.

– Men vi er ikke i mål ennå. Vi er fortsatt langt fra å ha effektiv medisin mot aldring, som oppfyller de kravene leger vanligvis stiller til medisin, understreker han.

Men hvor langt er vi da? Og hvilke behandlinger er det snakk om? 

3 typer medisin mot aldring 

Hvis Indiana Jones i sin jakt på en livseliksir sto overfor en hylle med pillebokser, ville han antakelig velge en boks med et av disse tre navnene på:

• Rapamycin
• Metformin 
• Senolytisk medisin 

I hvert fall hvis han hadde lest nyheter og fulgt med i den medisinske longevity-debatten, altså anti-aldring-debatten.

Piller mot aldring fyller mediebildet, og de er spesielt blitt populære blant menn som en del av den såkalte longevity-bølgen.

Det er bølgen av interesse som har oppstått for å få et lengre liv.

1. Rapamycin – fra bakterie på Påskeøya til darling på internett 

Rapamycin er et av molekylene som har fått mest omtale. Det er et stoff som opprinnelig kommer fra Påskeøya. Eller Rapa Nui, som øya i Stillehavet også blir kalt. Derav navnet på medisinen.

Stoffet er utvunnet fra en bakterie. Det ble egentlig utpekt til å skulle bekjempe soppinfeksjoner ved organtransplantasjoner.

Men nå har forsøk vist at rapamycin også har en spesiell evne til å påvirke et molekyl kalt mTOR. Det er et molekyl som er sentralt for reguleringen av celleprosesser, inkludert deres vekst, stoffskifte og levetid.

– Rapamycin er det molekylet som har vist størst potensial i forhold til å utsette aldring, sier Morten Scheibye-Knudsen. Han er hovedforfatter til en ny vitenskapelig gjennomgang av forskning på medisin for å utsette alderdommen.

For eksempel har en studie publisert i Science vist at rapamycin kan øke middellevealderen for mus med ti prosent. Men det er bare én av mange studier, og andre undersøkelser har vist at stoffet kan øke musenes forventede levealder med opptil 60 prosent.

– Man har sett en positiv effekt på mange forskjellige dyr og gjærceller. Det tyder på at rapamycin påvirker noe fundamentalt ved nedbrytingen av celler, forklarer Morten Scheibye-Knudsen. 

Akkurat nå pågår det rundt 20 kliniske studier på mennesker med rapamycin. Vi kan ennå ikke vite om de vil påvise samme effekt som man har sett på dyrene.

– Men det ville da være merkelig om det ikke også skulle virke for å forlenge levetiden hos mennesker, legger aldringsforskeren til. 

2. Metformin – fra diabetesmedisin til potensiell livsforlenger 

Kaare Christensen fra Syddansk Universitet understreker at han ikke er ekspert på molekylære mekanismer. Men han er blant annet professor i epidemiologi, et forskningsfelt med fokus på sykdommer og helseforhold i samfunnet, og han undrer seg generelt over longevity-bølgen blant unge, friske mennesker.

Spesielt når det gjelder det neste stoffet på listen, metformin.

Metformin er et legemiddel som allerede blir brukt, hovedsakelig for behandling av type 2 diabetes.

Stoffet fungerer først og fremst ved å forbedre kontrollen med blodsukkeret. Men noen studier antyder at det også kan forsinke kroppens aldringsprosess, blant annet ved å virke anti-inflammatorisk.

Man forstår ennå ikke nøyaktig hvordan stoffet virker på friske mennesker. Men noen studier antyder at metformin for eksempel kan aktivere enzymet AMP-aktivert protein kinase (AMPK). Det kan også regulere visse immunceller og redusere frigivelsen av bestemte cytokiner. Alt dette er prosesser som kan dempe inflammasjon i kroppen. 

Forsøk med dyr har imidlertid også vist at effekten synes å være betinget av hvilke gener man har. Genene kan derfor være avgjørende for om behandlingen enten blir gunstig eller skadelig for mottakeren.

Det antyder spesielt forsøk med ormer. Rundormen Caenorhabditis elegans er en av de mest brukte modellorganismene innenfor aldringsforskning. Det er fordi de er relativt enkle å avle frem og studere. De deler også flere biologiske trekk med mennesker.

I en studie fra tidsskriftet Aging Cell ser man at metformin øker levetiden for noen arter av rundormer, mens andre faktisk tar skade av stoffet og dør tidligere enn forventet.

Og nettopp derfor er det merkelig at metformin har blitt så populært, spesielt blant unge friske menn, mener Kaare Christensen.

– Det er snakk om friske mennesker, som tar noe medisin som om de var syke, uten at de med sikkerhet vet om det har en positiv eller potensielt skadelig effekt på lang sikt, sier han og legger til:

– Jeg forstår det ikke.

Morten Scheibye-Knudsen er en av dem som tar metformin uten å være syk. Aldringsforskeren fra Københavns Universitet er per dags dato 44 år, og til flere medier har han fortalt at han inntar diabetesmedisinen i håp om å kunne forlenge sin levetid.

– Jeg har bare vært åpen om mine vaner, sier han.

– Men hvordan forholder du deg til at du som aldringsforsker kan være med på å tillegge troverdighet til et preparat som det ikke er bevist at kan forlenge levetiden for friske mennesker?

– Jeg har aldri anbefalt andre å gjøre det samme som meg, og jeg har ingen økonomiske interesser i metformin. Jeg har en familiehistorie med både Alzheimers og Parkinsons, så jeg har mine personlige årsaker til hvorfor jeg gjør som jeg gjør – jeg vil gjerne unngå selv å få en av disse hjernesykdommene, sier Scheibye-Knudsen.

Morten Scheibye-Knudsen forteller at han som lege kan skrive ut metformin til seg selv. Det er et preparat som vanligvis krever en diabetesdiagnose og en resept. Andre verken kan eller bør derfor forsøke å gjøre det samme som ham, sier han. Han understreker at hans egenbehandling er eksperimentell, og at det godt kan være at han dør av det på et tidspunkt.

Allikevel fortsetter han. Hvorfor?

– På grunn av de foreløpige resultatene, svarer han.

Flere studier av pasienter med type 2-diabetes har vist at metformin har en potensiell effekt mot både Alzheimers (her) og Parkinsons sykdom (her).

Samtidig påpeker både Morten Scheibye-Knudsen og Kaare Christensen at det ikke er gjennomført større kliniske forsøk på friske mennesker som støtter resultatene.

3. Senolytisk medisin – kroppens nye søppelhåndteringsmetode 

Det gjelder også den siste behandlingsformen på listen, sier Morten Scheibye-Knudsen.

Senolytisk medisin er en tilnærming til behandling snarere enn et spesifikt preparat. Behandlingen innebærer bruk av forskjellige molekyler som har evnen til å finne og fjerne gamle og forstyrrende celler fra kroppen.

Senescente celler, kalles de. De oppstår naturlig med alderen, og de har en tendens til å akkumulere seg over tid. Problemet er at de kan skade omkringliggende vev og sunne celler, og derfor har man utviklet en behandling for å kunne rense kroppen for dem.

En slags ny søppelhåndteringsmetode.

Senolytika er foreløpig kun undersøkt på dyr som mus og rotter, og behandlingen har vist en potensiell effekt i kampen mot forskjellige aldersrelaterte lidelser som kreft eller hjerte- og hjernesykdommer.

– Og der er man kommet relativt langt, sier Morten Scheibye-Knudsen.

– Fra dyreforsøk vet vi at hvis man fjerner de gamle cellene med senolytisk medisin, ser det ut til at dyrene blir sunnere og lever lengre. Nå venter vi på å finne ut hvordan det kommer til å virke på mennesker.

Akkurat nå er det omkring 40 pågående forsøk med senolytika på mennesker. Men det er altså fortsatt ingen solide bevis i forskningen for en positiv effekt. Generelt kommer de lovende resultatene for medisin mot aldring fra forsøk med dyr.

Derfor vil det også være en dårlig idé for spesielt unge friske mennesker å forsøke seg med noe av det som allerede har blitt populært på nettet, for eksempel rapamycin eller metformin.

Det mener Kaare Christensen fra Syddansk Universitet.

– Vi er i en situasjon hvor det er vanskelig å begrunne medisin mot aldring medisinsk, ut fra en antagelse om at det kan gi flere leveår.

– Desuten kjenner vi fortsatt ikke nok til eventuelle bivirkninger ved å ta noen av disse pillene, legger han til.

Sagt med andre ord ville Indiana Jones og hans søken etter en livseliksir også være risikabel i virkeligheten. I hvert fall inntil videre.

© Videnskab.dk. Oversatt av Aksel Kjær Vidnes for forskning.no. Les originalartikkelen på Videnskab.dk.

Les også:

Er det mulig å forebygge aldring? Og er det egentlig så lurt?

70-åringer er like raske i hodet som 60-åringer var før