De fleste vikarene i den kommunale omsorgs- og pleiesektoren er ufaglærte. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)
De fleste vikarene i den kommunale omsorgs- og pleiesektoren er ufaglærte. (Illustrasjonsfoto: Colourbox)

Planlegger ikke for sykefravær

Sykefraværet ligger stabilt på rundt ti prosent i den kommunale omsorgs- og pleiesektoren, men dette blir ikke tatt høyde for når budsjetter legges og vaktplaner blir satt opp. Resultatet er unødvendig bruk av ufaglærte vikarer eller at ingen vikarer blir satt inn.

Publisert

– Sykefraværet er stabilt høyt innenfor sektoren, og derfor forutsigbart, selv om det svinger litt, forteller forskningsleder Heidi Gautun ved Nova.

– Når vaktplanene settes opp, vet ledere derfor at det kommer til å bli avvik på grunn av sykdom. Dette burde de ha mulighet til å ta høyde for i planleggingen, mener hun.

De siste ti årene har sykefraværet i den kommunale omsorgs- og pleiesektoren ligget på mellom 9 og 10 prosent, ifølge Statistisk sentralbyrå.

– På bakgrunn av oversikter over sykefravær for tidligere år, skulle det være mulig å ta høyde for sykefraværet i planleggingen, både når de økonomiske rammene settes for hele helse- og omsorgssektoren, og når turnus settes opp for den enkelte tjenesten, sier Gautun.

Hun har sammen med Christopher Bratt fra Statistisk Analyse gjennomført en studie av bemanning og kompetanse i hjemmesykepleien og sykehjem. Dataene består av en spørreundersøkelse med svar fra 431 tillitsvalgte fra Norsk Sykepleierforbund fordelt over hele landet.

Ofte ufaglærte vikarer

Ifølge de tillitsvalgte settes det inn vikarer ved halvparten av sykdomstilfellene i sykehjem, mens det i hjemmesykepleien kun brukes vikarer i 30–40 prosent av tilfellene. De fleste vikarene er ufaglærte.

Det er mange steder vanskelig å få tak i sykepleiere og andre personer med helsefaglig bakgrunn når det er behov for vikarer.

Heidi Gautun. (Foto: StudioVest, NOVA)
Heidi Gautun. (Foto: StudioVest, NOVA)

– Hvis kommuneledelsen gir rom for en bedre grunnbemanning, kan det kanskje forebygge i noen grad, foreslår Gautun.

Hensynet til økonomi og tilgjengelig helsepersonell spiller en stor rolle når vaktplanene settes opp, mens faglige hensyn kommer lenger ned på listen, ifølge deltakerne i undersøkelsen.

Stort tidspress

Et stort flertall av de som ble intervjuet, fortalte at de opplever at tiden ikke strekker til på jobb. Hovedgrunnen de oppgir er manglende kompetanse hos ansatte, og at det er for få på jobb.

Studien viser en sammenheng mellom tidspress og de ansattes mulighet til å følge med på eventuelle endringer i behovene til pasientene, som for eksempel er nødvendig å oppdage og forebygge en dårlig utvikling. Problemet ser ut til å være størst i hjemmesykepleien.

Fire av ti mente også at ernæring, pleie og andre omsorgsbehov ikke ble godt nok ivaretatt, og at pasientene ikke fikk et godt nok aktivitets- og kulturtilbud.

Referanse:

Gautun og Bratt: Bemanning og kompetanse i hjemmesykepleien og sykehjem, NOVA Rapport 14/14. Studien er gjennomført på oppdrag fra Norsk Sykepleierforbund, og er et samarbeid mellom NOVA og Statistisk Analyse.