Denne artikkelen er produsert og finansiert av aldring og helse - les mer.

Vi kan bli så mange som 380.000 ensomme i 2050.

Det vil bli flere ensomme eldre i fremtiden 

– Det kan ha stor betydning for behovet for helsetjenester i framtida, sier forsker.

Andelen eldre i alderen 70 år og over i Norge, som opplever mild til alvorlig grad av ensomhet har gått ned siden midten av 1980-tallet. Likevel vil antallet øke frem mot 2050 fordi vi blir flere eldre i befolkningen.  

Antall eldre i Norge som opplever mild til alvorlig grad av ensomhet, kan stige fra om lag 180.000 i 2020 til 290.000 i 2035. 

De potensielt ensomme kan nå 380.000 i 2050.

Det viser en ny norsk studie av forskere fra Aldring og helse og Folkehelseinstituttet.

Ensomhet øker behovet for helsetjenester

– En økning i antall eldre som føler seg ensomme, kan ha stor betydning for behovet for helsetjenester i framtida. Det gjelder særlig for de eldre av oss som opplever alvorlig ensomhet.

Det sier forsker Ragnhild Aunsmo ved Nasjonalt senter for aldring og helse. 

Hun sier funnene understreker hvor viktig det er å innføre sosiale og politiske tiltak. De bør være utformet for å fremme sosial tilhørighet og tilknytning blant eldre voksne. 

– Det er mulig å gjøre noen gode forberedelser, både for hver enkelt og for samfunnet, sier hun.

Dataene som forskerne har analysert, er fra over 27.000 hjemmeboende deltagere i Helseundersøkelsene i Trøndelag (HUNT) mellom årene 1984 og 2019. Deltakerne var i alderen 70 år og eldre.  

En av fire er ensomme 

– Det er mulig å gjøre noen gode forberedelser, både for hver enkelt og for samfunnet, sier Ragnhild Aunsmo.

I den siste undersøkelsesrunden, som ble gjennomført i 2017–2019, svarte de eldre slik på spørsmål om de hadde følt seg ensom i løpet av de siste to ukene:

  • 20 prosent «litt»
  • 5 prosent «en god del»
  • 1 prosent «svært mye»
  • 74 prosent svarte «nei» 

Om lag hver fjerde person følte seg altså ensom i mindre eller større grad. 

Forskerne inkluderte alle grader av ensomhet som «ensom» i studien, også mildere nivåer. Også mildere nivåer er vist å påvirke fysisk og psykisk helse.

De som bor alene, er mest ensomme

De eldre som bodde alene, rapporterte om mest ensomhet. 

Blant menn som bodde alene, var 60 prosent i mindre eller større grad ensomme, mot kun 11 prosent blant gifte/samboende menn. 

For kvinner var tilsvarende tall 51 prosent og 15 prosent. 

De som rapporterte om mest ensomhet, var de over 80 år.

Studien ble nylig publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Preventive Medicine.

Flere eldre vil gi flere ensomme 

Kvinner, de eldste og aleneboende rapporterte om mest ensomhet i alle de fire undersøkelsene, som er gjennomført i de 35 årene forskere har samlet inn data.

– Den totale andelen som rapporterte om mild til alvorlig grad av ensomhet, gikk ned i første del av studieperioden for senere å flate mer ut. Samtidig tyder resultater fra analyser for de ulike aldersgruppene på at ensomhet blant de aller eldste har økt noe i siste tidsperiode, sier Ragnhild Aunsmo.

Andelen som rapporterte om de mest alvorlige gradene av ensomhet (en god del/svært mye), gikk ned fra 11 prosent i 1995–1997 til 7 prosent i 2006–2008 og videre svakt ned til 6 prosent i 2017–2019. 

Likevel er det slik at fordi vi blir flere eldre i befolkningen framover, vil også trolig antallet eldre som opplever ensomhet, øke.

Om undersøkelsen

I tillegg til at studien bruker data fra Helseundersøkelsen i Trøndelag i perioden 1984–2019, HUNT1-4, er resultatene standardisert til Norges befolkning for årene 1986, 1996, 2007 og 2019 med befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå. 

Framskrivinger er basert på befolkningstall fra Statistisk sentralbyrå for årene 2025, 2035 og 2050. 

Undersøkelsen er gjennomført av forskere ved Nasjonalt senter for aldring og helse og Folkehelseinstituttet. Den er finansiert av Stiftelsen DAM og Helsedirektoratet.

Referanse:

Ragnhild Holmberg Aunsmo mfl.: Time trends in loneliness from 1984 to 2019 among 27,032 older adults in Norway: A HUNT study. Preventive Medicine, 2023. Doi.org/10.1016/j.ypmed.2023.107659

Powered by Labrador CMS