Gamle, syke norskpakistanere vegrer seg ofte for å ta i mot hjelp fra offentlig helsetjenester, fordi de ikke er fortrolige med at fremmede gir omsorg.

I stedet forventer de at familiemedlemmer stiller opp i den daglige omsorgen.

Men dette fører til at omsorgspersoner blir overbelastet og risikerer egen helse, viser nye funn fra et doktorgradsprosjekt ved Høgskolen i Oslo.

Krysspress

- Disse omsorgspersonene blir utsatt for et stort krysspress når de forsøker å leve opp til familiens forventninger til omsorg, og samtidig etterstreber samfunnets forventninger om at de skal være yrkesaktive.

Det sier stipendiat Marit Kiste ved Avdeling for sykepleierutdanning.

- Konsekvensen for mange av disse omsorgspersonene er at de er så overbelastet med fysisk slit, at de kan ende opp med slitasjeskade.

Vanskelig å si nei

Kiste mener at omsorgspersonene kan bli flinkere til å avgrense sitt eget ansvar for å unngå å bli overarbeidet.

- Men det er nærmest umulig når de som trenger omsorgen er så avhengige av familien for å være trygge.

Riktignok vil mange av norskpakistanerne ta i mot sykepleie ved medisinske prosedyrer, men i det daglige forventes det at familien stiller opp.

- Det at omsorgsgivere i familien strekker seg så langt at de nærmest aldri har fri og utsetter seg for å få slitasjeskader, overrasket meg. Jeg kjenner ikke til liknende tilfeller hos norske familier, sier stipendiaten.

Funnene er basert på etnografisk feltarbeid i Oslo og er en del av hennes pågående doktorgradsarbeide.

Tradisjon

Krysspresset henger sammen med tradisjonelle, pakistanske oppfatninger om plikten til å ta vare på både barn og gamle. I Pakistan er det familienettverket som gir sosial sikkerhet.

- De eldre tar gjerne imot sykepleie for medisinske prosedyrer, men vender seg til ektefeller, voksne barn og svigerbarn når det gjelder matstell, daglig pleie og sosial kontakt, sier hun.

- Det er heller ikke lett for dem at det kommer forskjellige sykepleiere fra kommunehelsetjenesten som skal hjelpe dem fra gang til gang.

Fleksible løsninger

Ifølge Kiste kan kommunehelsetjenesten utrede de norskpakistanske familienes omsorgsbehov grundigere, og samtidig være oppmerksom på eventuelle motsetninger i familiemedlemmenes behov.

- Disse familiene vil kunne ha glede av mer fleksible omsorgsløsninger fra helsetjenesten. Enkelte familier mangler tekniske hjelpemidler, eller daglig hjemmesykepleie, andre mangler tilpasset sykehjemsløsning eller faste hjelpere som de kan bli kjent med.

- Familiemedlemmene selv trenger å begrense sitt ansvar for de eldre, men det er svært vanskelig å gjøre dette når de eldre er så avhengig av familien for å være trygge, sier Kiste.

Lenke:

Mer om prosjektet: Different frames of Ageing