Gunhild Valbjør Løchen (85) er den første i verden som får prøve en rekke nye løsninger som skal gjøre hverdagen enklere for eldre som ønsker å bo hjemme så lenge som mulig.

– Jeg bruker som regel litt tid på å huske datoen, og på viktige avtaler. Det blir greit å få hjelp til å huske slike ting, sier hun og sikter til Memoplanner.

Memoplanner er en skjerm med touch-funksjon som plasseres sentralt i hjemmet. Den minner deg i god tid på ulike aktiviteter og avtaler – måltider, bursdager og medisinering, samtidig som den gjør det enkelt å følge med på dato og dag.

Abilia, som utvikler hjelpemidler for mennesker med funksjonsnedsettelser, har satt opp en demoleilighet i Frivillighetssentralen i Vågå, der den komplette trygghetspakken er presentert:

Memoplanner, videotelefoni (privat og til hjelpesentralen), komfyrpåminnelser, nattalarm på utgangsdøren, automatisk nattlys, alarm når posten kommer, fallalarm, kjøleskapvakt, påminner om medisiner, og automatisk TV-avtale som skrur seg på for eksempel til nyhetene.

Eldrebølgen har blitt en realitet

Innen 2050 vil en tredjedel av den europeiske befolkningen være over 60 år, og allerede i 2035 vil tallet på personer over 80 år være doblet.

Med dagens system vil dette føre til et stort behov for arbeidskraft innenfor helsesektoren. WHO anslår at behovet vil kunne øke med 130 000 årsverk frem mot 2050 – en vekst på hele 120 prosent.

– Nye måter å organisere arbeidet på må til for at vi skal klare å møte utfordringene velferdsstaten vil støte på i fremtiden. De store behovene for helse- og omsorgstjenester krever innovasjon i både tilnærmingen til problemene og i samspillet mellom aktørene som skal løse dem.

– Ny teknologi er helt klart også nødvendig. Her er det store muligheter for å skape store verdier – både for samfunnet og bedriftsøkonomisk, sier Anne Kjersti Fahlvik, direktør for Innovasjonsdivisjonen i Forskningsrådet.

Forskning og utvikling på mange områder er nødvendig for å ruste oss for kommende utfordringer. Men Fahlvik mener mer kunnskap i seg selv er ikke nok. Hvordan kunnskapen anvendes er avgjørende.

– For eksempel må medisinsk teknologi, geriatri og tjenesteinnovasjon sees i nye innovative sammenhenger der forskere, brukere og tjenesteleverandører samarbeider og tør å eksperimentere, sier hun.

Skal ikke erstatte varme hender

Øystein Johnsen i Abilia mener innovasjon i omsorg på ingen måte handler om å erstatte personlig omsorg og varme hender.

– Tvert i mot handler dette om å forbedre livskvaliteten til eldre som står overfor utfordringer som demens, men som fremdeles vil og kan bo hjemme med litt hjelp i hverdagen.

– Vi er opptatt av at brukerne ikke skal føle seg overkjørt av teknologien. Derfor er det viktig at det gis god informasjon og god opplæring. Dette handler først og fremst om å ta hjemmet tilbake, om å kunne føle seg trygg hjemme, sier han.

At flere kan bo hjemme lengre er også gunstig i et samfunnsøkonomisk perspektiv.

– Staten sparer mye på at eldre kan bo hjemme i ett til to år lengre, og at de i stor grad klarer seg selv med den nye velferdsteknologien, sier Johnsen.

Spennende å være forsøkskanin

Gunhild Valbjør Løchens svigerdatter, Live Hosar, tror den nye velferdsteknologien kan være til god hjelp også for de pårørende.

– Det er godt å vite at hun for eksempel har en fallalarm som utløses hvis hun faller, det gjør at vi også føler oss tryggere. Løsningene er ypperlige hjelpemidler for eldre som vil bo hjemme lenger, sier hun.

– Det er spennende å være forsøkskanin, også fordi jeg tror dette kan komme til å bli god hjelp for veldig mange eldre i fremtiden, sier Gunhild Valbjør Løchen.
 

Lenker: 

Forskningsprogrammet  IT Funk – IT for funksjonshemmede og ABILIA