Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

I dagens situasjon kan de eldre være særlig sårbare. Ikke bare fordi de må være ekstra forsiktige for smitte, men også grunnet generelt mindre nettverk og erfaring med digital teknologi, ifølge forskeren.
I dagens situasjon kan de eldre være særlig sårbare. Ikke bare fordi de må være ekstra forsiktige for smitte, men også grunnet generelt mindre nettverk og erfaring med digital teknologi, ifølge forskeren.

Forsker frykter at eldre blir mer ensomme i islolasjon

Heldigvis finnes det noen lyspunkter i forskningen. Eldre folk har erfaring som kommer godt med.

Publisert

– Mange eldre er sårbare. De har helseutfordringer, er mye alene og mangler noe meningsfullt å gjøre. Nå kunne de vært en stor ressurs som besteforeldre og frivillige. Derfor er det ekstra synd de at de må isolere seg, sier NOVA-forsker Thomas Hansen ved OsloMet.

Selv om regjeringen letter på noen av de strenge korona-tiltakene, er det lite som tyder på at eldre og andre i risikogruppen kan begynne å leve normale, sosiale liv i nærmeste fremtid.

Forskning viser at sosial isolasjon og ensomhet er forbundet med en rekke fysiske og psykiske helseplager, som hjerte- og karsykdom, stress, søvnproblemer, angst og depresjon.

– Mennesker er flokkdyr. Vi trenger sosial kontakt for å fylle grunnleggende behov for tilhørighet, trygghet, mening og engasjement. Jo lengre tid som går uten at vi får dekket behovene, jo større og mer alvorlige blir konsekvensene, sier Hansen.

Problemene øker etter de første ukene

De fleste kom seg nok greit gjennom de første ukene, men så øker problemene ettersom bekymringer, kjedsomhet og ensomhet tar større plass, forklarer han.

Noen er mer utsatt. Det er personer med anlegg for bekymring og uro og de med helseproblemer. Det samme gjelder dem med lite sosialt nettverk, krevende familier eller konfliktfylte parforhold.

Eldre mennesker kan også streve nå, og spesielt de aller eldste.

De eldre ekstra sårbare

– I dagens situasjon kan de eldre være særlig sårbare. Ikke bare fordi de må være ekstra forsiktige for smitte, men også fordi de har mindre nettverk og erfaring med digital teknologi.

I tillegg har de eldre en ekstra byrde.

– De ser at 'dagene er talte'. Mange vil fylle tiden med noe meningsfullt så lenge de kan. Og så blir alt satt på vent, mens de knappe dagene renner av gårde, påpeker Hansen.

NOVA-forsker Thomas Hansen ved OsloMet
NOVA-forsker Thomas Hansen ved OsloMet

Tap av nære relasjoner er tungt.

– Mangel på omsorg og forpliktelser blir kanskje tydeligere nå. Spesielt hvis man har mistet partneren sin, og andre nære har mer enn nok med sitt i disse krisetider, sier Hansen.

Ikke helsvart

På den annen side kan det hende at eldre takler midlertidig isolasjon bedre enn unge.

– Eldre har etablert seg. De skal ikke videre og skape nye relasjoner. Mange eldre kan dra nytte av at de har lignende erfaringer fra tidligere i livet.

Problemene vi får fra isolasjonen er midlertidige, tror Hansen.

– Dersom ikke koronaen varer for lenge, er det liten grunn til å tro at problemene vil vare. Forskning på livskvalitet viser at folk flest har en utrolig kapasitet til å tilpasse seg, mestre og komme til hektene etter livsomveltende hendelser.

Noen kan bli mindre ensomme

Han understreker også korona-krisen kan bidra til å lette problemene for de som er mest ensomme fra før.

– For kronikerene kan problemene bli mindre enn til vanlig. De opplever at alle er i samme båt. Det kan gi både lettelse og fellesskap. De er ikke alene om å være alene.

I tillegg kan det bli lettere å ta kontakt fordi man har noe felles og meningsfylt å snakke om med andre, påpeker Hansen.

– Vil koronakrisen endre hvordan de eldre lever når det er over?

– Noen vil dra med seg psykiske plager fra koronatiden, mens andre kan oppleve en midlertidig boost i glede og livskvalitet. Forskningen viser at folk tilpasser seg, på godt og vondt. De og bevegerr seg raskt tilbake til det vante nivået, sier forskeren.

Hvordan komme seg gjennom krisen?

Hva er så gode råd til eldre for å komme seg gjennom korona-krisen uten å bli altfor ensomme og nedstemte? Her er rådene fra Thomas Hansen:

1. Lag struktur

– Det er gunstig å lage et program for dagen. Du på svare på spørsmål om digitale media, fysisk aktivitet, intellektuell stimulering og ting som er blott til lyst og underholdning.

2. Hold deg oppdatert

– Et annet råd kan være å holde deg oppdatert, men de unngår nyheter og farer.

3. Finn trygge måter å omgå noen få på

– Blir dette langvarig, er det lurt å finne noen trygge måter å omgås på. Snakk over hekken, gå turer der du holder avstand også videre.

– Bruk sosiale medier aktivt, og be barn og barnebarn om å ta ekstra mye kontakt. Det kan de gjøre på facetime, videosnutter og brettspill.

4. Bruketid på interesser

– Forsøk finne en ny hobby, interesse eller lære noe nytt nå når du har ekstra tid mellom hendene.

5. Forebygg

– Det er viktig å være klar over behovet for kontakt. Hvis du underprioriterer dette, kan du fort komme inn i en ond sirkel hvor du isolerer seg og ser mye på tv.

Lag en plan for å møte utfordringene før de blir for store. Blir du for nedstemt og ensom, kan det bli vanskelig å komme ut av det.

Du har mindre energi til å ta initiativ og andre kan også trekke seg unna, fordi du oppleves som krevende og energitappende.

Hva er ensomhet?

  • Ensomhet defineres som et savn av sosial kontakt, en vond følelse av å ikke ha tilstrekkelig eller tilfredsstillende kontakt med andre. Ensomhet henger dels sammen med forventninger og ønsker, og dels med hva man faktisk har.
  • Den «sosiale sulten» kan handle om for begrenset kontakt og nettverk eller savn av noen som står en nær, som man kan betro seg til.
  • Kronisk og alvorlig ensomhet kan skyldes psykiske helseplager, utrygg tilknytning eller mobbing i oppveksten eller personlighetstrekk som har gjort det vanskelig å oppnå trygg og god kontakt med andre. Denne typen ensomhet oppgis av kun 5-8 prosent av befolkningen uansett alder.
  • Den situasjonsbestemte og mer moderate ensomheten er mer vanlig. Den forekommer blant om lag 20 prosent av befolkningen, men opp mot dobbelt så mange blant de over 80 år. Økningen skyldes tap i eldre år – av helse, aktivitet og nære personer.

Er eldre mer ensomme allerede?

Det er en vanlig antakelse, også blant eldre selv, at ensomheten øker i eldre år.

Funn fra NOVAs NorLAG-undersøkelse viser imidlertid at ensomheten holder seg stabil langt inn i alderdommen. Det først ved cirka 75 år at ensomheten øker.

Omtrent det samme mønsteret ser man for livskvaliteten generelt. Når det gjelder tilfredshet, lykke og fravær av negative følelser er det ikke store forskjeller mellom personer i 40-årene og 70-årene.