Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.

– Legene bør skrive ut resept på virkestoffet i medisinen, og ikke merkenavnet, sier Torp.
– Legene bør skrive ut resept på virkestoffet i medisinen, og ikke merkenavnet, sier Torp.

Pasientene blir usikre når de selv må velge medisin

Skal de ta den legen foreskriver, eller den billigere varianten som apoteket foreslår?

Publisert

Mange som går på faste medisiner opplever at de kommer til apoteket med resepten og blir spurt om de vil bytte til et annet, og billigere, merke. Det er penger å spare for den enkelte, og det er billigere for samfunnet.

Hvorfor er det likevel noen som ikke ønsker å bytte til når de får spørsmålet på apoteket? Klarer vi som forbrukere å ta dette ansvaret?

Det har Ida Helene Dahl Torp undersøkt i sin masteroppgave. Den har forbruksforskningsinstituttet SIFO nå publisert som en rapport.

Byttemedisiner får ned prisen

Byttemedisiner, eller generisk bytte som det heter på fagspråket, kommer når et patent går ut. Legemiddelfirmaet har patent på en medisin i minst ti år, men så kan andre produsenter lage samme medisin.

Denne ordningen ble innført i Norge i 2001 og kom for å presse prisene på medisiner ned. Byttemedisinen skal være lik den originale medisinen. Den skal godkjennes av Statens legemiddelverk og stå på byttelisten for legemidler.

Folk kan bytte hvis de vil, eller hvis legen skriver ut den nye medisinen.

Stoler ikke på de som lager byttemedisinen

Mange apotekkunder blir usikre når de får spørsmål om å bytte medisin.

«Jeg liker å ha den jeg er vant til å ha,» sa en kunde i undersøkelsen.

– De vil ha den legen har skrevet ut, den de er vant til å ha, sier Ida Helene Dahl Torp, som har snakket med de 20 prosentene av kundene som ikke vil bytte.

– Mange tenker at det som er billigere, er ikke like bra. De stoler ikke like mye på produsentene av byttemedisin.

Mange av pasientene forteller at den daglige rutinen blir ødelagt når medisinen ser annerledes ut.

– Tabletten kan ha annen form eller farge og oppleves som ukjent. Virkningen er jo den samme, men bruken blir annerledes, sier Torp.

Ida Helene Dahl Torp undersøkte hvorfor er det pasienter som ikke ønsker å bytte medisiner til et billigere merke.
Ida Helene Dahl Torp undersøkte hvorfor er det pasienter som ikke ønsker å bytte medisiner til et billigere merke.

Vanskelig å ta valget selv

Byttenekt handler om mer enn kun det medisinske. Pasientene blir mer forbrukere nå enn de var tidligere og det kan være vanskelig.

– Plutselig får de spørsmål om å velge. Det er et vanskelig valg når det handler om helse, sier Torp.

– Pasientene er vant til at det er legen som velger medisinen De blir engstelige når de selv skal ta valget.

Store summer å spare

I de fleste tilfeller støtter det offentlige kun den billigste medisinen, og pasienten må betale mellomlegget selv.

I noen tilfeller kan legen kreve at pasienten ikke bytter medisin. Det kan være for å forhindre forvirring og feilbruk, eller fordi pasienten ikke tåler tilsetningsstoffene i byttemedisinen. Da betaler det offentlige mellomlegget.

Samfunnet kan altså spare store summer på at folk bruker den billigste varianten av en medisin. Allikevel informerer ofte ikke legene om at det finnes en billigere medisin.

Legene må skrive ut virkestoffet

Ida Torp mener at det kan ha med legenes tidspress å gjøre, eller at pasientene ikke tenker på å spørre. Det er også vanskelig for legene å vite hvilken medisin som er billigst til enhver tid.

Det varierer også hvilke merker de forskjellige apotekkjedene tilbyr.

Apotekene derimot er pliktige til å informere.

Legene må ta mer ansvar, mener Torp.

– Legene bør skrive ut resept på virkestoffet i medisinen, og ikke merkenavnet. Deretter kan apoteket vise fram utvalget og kunden kan velge ut fra pris og ikke ut fra merke. Her er det rom for forbedring, sier Torp.

Referanse:

Ida Helene Dahl Torp: Byttemedisin? Nei, takk. En kvalitativ studie av byttenekt i legemiddelforbruket. SIFO-rapport nr. 1-2020