Mange sliter med angst og depresjon etter et hjerneslag. Kommunene bør tilby eldre med hjerneslag sosiale aktiviteter som fremmer trivsel, mener forsker.
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Hjerneslag:
Hjerneslag, eller apopleksi, er en brått oppstått sirkulasjonsforstyrrelse i hjernen.
85 prosent av slagene er et hjerneinfarkt fordi en pulsåre er gått tett. 15 prosent av slagene skyldes en hjerneblødning på grunn av at en blodåre i hjernen sprekker.
Et hjerneslag medfører vanligvis lammelser i den ene kroppshalvdelen. Noen ganger svikter evnen til å snakke eller forstå språk (afasi), andre ganger blir talen utydelig (dysartri) eller man kan få plutselig synstap.
Ofte opptrer vansker med å utføre enkle gjøremål, selv om man ikke er lammet. Man kan også få personlighetsforandringer som plutselig forvirring, sinne og irritabilitet, eller likegyldighet og apati.
(Kilde: Legeforeningen)
Bakgrunn:
Anne Lund disputerte 30. mai med doktorgradsavhandlingen «Lifestyle intervention for older adults in rehabilitation after stroke: Development, implementation and evaluation» ved Institutt for helse og samfunn ved Universitetet i Oslo. Hun har i doktorgradsperioden vært ansatt ved Oslo universitetssykehus Ullevål og Fakultet for helsefag ved HiOA.
Hvert år får rundt 15 000 personer i Norge hjerneslag, og dagens medisinske akuttbehandling fører til at flere overlever og lever lenger med færre fysiske problemer enn tidligere.
Likevel opplever flere med hjerneslag angst, depresjon, sosial isolasjon og redusert trivsel i hverdagen.
- Et paradoks i denne positive trenden kan være at vi retter mindre oppmerksomhet mot rehabilitering, siden mange med hjerneslag ser ut til å være selvstendige i daglige aktiviteter etter utskrivelse fra sykehus, sier ergoterapeut og forsker Anne Lund ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA).
Hun har nylig skrevet sin doktorgradsavhandling om effekten av et gruppebasert livsstilsprogram for eldre med hjerneslag.
Økte trivselen
Sammen med en forskergruppe ved Oslo universitetssykehus Ullevål har Lund evaluert livsstilsprogrammet ved fem eldresentre i Oslo og Bærum, og resultatene inngår i doktorgraden til Lund.
Hensikten med livsstilsprogrammet var å fremme trivsel, aktivitet og sosial deltakelse.
99 menn og kvinner over 65 år med lette til moderate hjerneslag deltok i trimgruppene ledet av frivillige. Deltakerne ble inndelt i én intervensjonsgruppe og én kontrollgruppe.
51 personer i intervensjonsgruppen deltok i et personorientert livsstilsprogram i tillegg til det fysiske aktivitetsprogrammet.
Deltakerne i begge gruppene viste bedringer knyttet til trivsel, og det var ingen forskjell mellom gruppene.
Behov for sosiale tilbud
- Studien tyder på at det å komme ut regelmessig og møte andre i samme situasjon kan være tilstrekkelig for å bedre trivselen, sier Lund.
Hvert år rammes rundt 15 000 nordmenn av hjerneslag. (Foto: Shutterstock)
Avhandlingen reiser blant annet spørsmål om hvordan helsepersonell kan utvikle tilbud for eldre i senfasen etter hjerneslag, og det er behov for mer forskning på området.
Videre peker studien på at et ukentlig gruppetilbud over ni måneder ledet av frivillige pensjonister ved eldresentre, kan gi like gode resultater som et tilbud ledet av helsepersonell.
