Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Om studien
Studien er en tverrsnittstudie som omhandler pasienter som er registrert i “Registerstudien for hukommelsesklinikker (HUKLI)” der pasienter fra 15 ulike hukommelsesklinikker og geriatriske poliklinikker i Norge blir inkludert.
Alle pasientene i denne studien har vært på en førstegangsutredning for spørsmål om kognitiv svikt (hukommelsessvikt) og mulig demens, og alle ble utredet etter en stardardisert protokoll.
729 pasienter er med i studien. De er 65 år eller eldre og har mild kognitiv svikt (MCI) eller demens ved Alzheimers sykdom.
Et av kriteriene for demens er at pasientene har problemer med å utføre gjøremål i hverdagen, som for eksempel å handle, ta medisiner og håndtere personlig økonomi.
Har du fått diagnosen mild kognitiv svikt skal du, derimot, ikke ha disse problemene ifølge diagnosekriteriene, men ny forskning fra Høgskolen i Oslo og Akershus (HIOA) viser at også personer med denne lidelsen har det.
Innkjøp, matlaging og medisinering er noe disse pasientene kan få problemer med.
Trenger bedre tester
- Det viser at det er et stort behov for bedre tester som fanger opp hvordan disse pasientene håndterer hverdagsaktiviteter, sier stipendiat og fysioterapeut Karin Hesseberg ved HIOA.
Hun påpeker at de fysiske aktivitetene må kartlegges bedre enn hva som blir gjort i dag. Helsepersonell må også få mer informasjon fra pårørende om hvordan pasienten fungerer i slike aktiviteter.
- I dag går mange for lenge uten å takle helt vanlige hverdagsaktiviteter, sier Hesseberg.
Mye skrivebordstester
Dagens tester tar for lite hensyn til hvordan pasientene håndterer gjøremål i hverdagen, mener Hesseberg. I stedet legges det mest vekt på ulike «skrivebordstester» som blant annet ser på hvor godt hukommelsen fungerer, oppmerksomhet og orientering i tid og rom.
- Det er et stort forbedringspotensial for å lage bedre kartleggingsverktøy for svikt i daglige aktiviteter, sier hun.
- Det er viktig å oppdage svikten tidlig, slik at man kan sette inn tiltak for å sikre at pasienten får i seg nok mat og riktig medisin, sier Hesseberg.
Hvis ikke, kan konsekvensen være dårlig ernæring, feilmedisinering og inaktivitet.
Mange går lenge uten å takle helt vanlige hverdagsaktiviteter. (Foto: iStockphoto)
- Dette er viktig informasjon, ikke minst for de pårørende som skal leve sammen med dem som rammes av demens.
Hjelper med trening
Forskning tyder på at fysisk aktivitet og ernæring kan redusere risikoen for demens.
Fysioterapeuter kan bidra både med å forebygge risiko for demens gjennom å stimulere til fysisk aktivitet, men også når demenssykdommen er i gang, påpeker Hesseberg.
- Får du diagnostiert demens eller tidlig hukommelsessvikt, vil det hjelpe å komme i gang med trening og aktivitet så tidlig så mulig for å forebygge funksjonssvikt.
