Gamle mennesker faller mer enn unge mennesker, og den tradisjonelle forklaringen er svekket balanse. Fallforskning ved NTNU viser at årsakene er langt mer sammensatte.

Forskerne har sett på materiale fra hele verden, og selv utviklet nye metoder for å avdekke hva som egentlig ligger bak når et menneske mister balansen og detter.

Til sammen er nå omtrent 400 ulike risikofaktorer for fall kartlagt. Og det er bare unntaksvis at ustøhet i seg selv er problemet.

Økt risiko med flere faktorer

Forskerne kategoriserer risikofaktorene slik:

Indre faktorer: tidligere fall, medisinbruk, sykdommer, svekket gange og balanse, stillesittende liv, frykt for fall, mangelfull ernæring, svekkede kognitive funksjoner og svekket syn.

Ytre faktorer: omgivelsesfaktorer (dårlig lys, glatte eller ujevne underlag m.m.), dårlige sko, dårlig sittende klær og uskikkete hjelpemidler.

– De mest aktive og de mest inaktive er mest utsatt for fall – og risikoen øker jo flere av de indre og ytre faktorene som er til stede samtidig, forteller Beatrix Vereijken, professor i bevegelsesvitenskap.

Dårlig nytt – og godt

At risikofaktorene er så mange, er ifølge både dårlig og godt nytt. Dårlig fordi fallårsaken dermed kan bli vanskelig å identifisere – og godt fordi at så mange av faktorene går det faktisk an å gjøre noe med.

Ved enkelte norske sykehus finnes det nå tilbud om fallforebyggende kurs for eldre, der deltakerne trener både balanse og muskelstyrke. I Nederland har forskere gjort forsøk med å lære eldre mennesker god fallteknikk.

– Det ville vært veldig interessant å studere en gruppe eldre som har trent judo i mange år, sier Vereijken.

Hun tror at trening på fallteknikk vil ha best effekt dersom man begynner allerede som middelaldrende, før man blir gammel og kanskje glemsk.

Mange fall, dyre fall

– Hvert år ramler halvparten av alle over 80 år. Det samme gjør én av tre over 65 år. Rundt ti prosent får alvorlige skader av fallet, forteller Jorunn Lægdheim Helbostad i et intervju i Drammens Tidende.

Hun er forsker ved NTNU, og leder fallforskningsgruppen ved St. Olavs Hospital.

– De fleste hoftebrudd skyldes fall innendørs. Fallene skjer når man driver med helt dagligdagse aktiviteter, sier Helbostad.

– Et hoftebrudd koster mellom 300.000 og en million kroner det første året, på grunn av oppfølging, behandling på sykehuset og også fordi funksjonen gjerne blir veldig svekket etterpå. Mange blir innlagt på sykehjem, presiserer hun.

Utgifter til akutt medisinsk behandling av skader relatert til fallulykker er i Norge beregnet til oppimot en milliard kroner årlig.

Rehabilitering, sykehjemsopphold og hjemmetjenester koster ytterligere mellom én og to milliarder. I tillegg kommer plager og lidelser som ikke er tallfestet i kroner.