Inne i lokalet er det varmt. Det er en liten hetebølge på gang, men i den lokale byggevaren er det ikke annet enn varmevifter å få tak i. 

Vi er på den siste feltstasjonen til helseundersøkelsen Aldring i Trøndelag. Prosjektet bidrar til at vi kan finne ut mer av hva som påvirker helse og livskvalitet for grupper i samfunnet.

– Du skjønner hvordan været pleier å være her, sier prosjektleder Vigdis Hjulstad Belbo for Aldring i Trøndelag. 

Hun forteller at folk har møtt opp her i den nordlige delen av Trøndelag, på tross av vind, vær og verdensomspennende pandemi.

Alle vinduene er åpne på teststasjonen, men luften står nesten stille. Allikevel klager ingen over varmen. Langs veggen sitter det både gamle og unge og venter på tur for å komme inn til helseundersøkelse. 

Her skal de gi en egenrapportering av helsetilstanden, ta blodprøve, og det er fysiske og kognitive tester.

Gir innsikt i helseutviklingen

All data som samles inn her, gir innsikt i en befolknings utvikling i fysisk, kognitiv og psykisk helse. I tillegg går det an å se på endringer i funksjonsevne og livsførsel.

Forskningen som gjøres på grunnlag av data fra Aldring i Trøndelag, gir myndighetene ny kunnskap. Den blir grunnlaget for planlegging av framtidens eldreomsorg.

De kognitive testene bidrar også til å oppdage tilfeller av demens. Videre vil forskerne se hvor stor andel av de eldste som får demensdiagnose siden forrige undersøkelse.

Demenskart

Tidligere runder med forskning har blant annet resultert i nettsiden Demenskartet. Den viser hvordan forekomsten av demens vil være i din egen kommune fram mot 2050. Beregningene bygger på tall fra helseundersøkelsene i Trøndelag.

Det er første dagen helseundersøkelsesteamet er på plass i Lierne. Vi kommer dit i lunsjpausen deres. Det har vært en jevn strøm av deltagere så langt, og vi ser stadig folk på vei til og fra lokalene.

– Det har vært kjempespennende, sier Vigdis Hjulstad Belbo. Hun forteller at det har vært høy oppslutning hele veien på prosjektet.

– Vi har hatt minus 27 grader og snøfall den ene dagen og slaps den andre. Likevel har folk møtt opp, sier hun.

Totalt ligger oppslutningen på hele 74 prosent i helseundersøkelsen Aldring i Trøndelag. Noe av motivasjonen for deltagelse ligger i at deltagerne får en grundig helsesjekk.

– Det skal nå bli greit å få høre hvordan det står til, sier en deltager når vi spør henne om hvorfor hun er med på undersøkelsen.

Vennskapelig konkurranse

Det har hele tiden vært et snev av vennskapelig konkurranse mellom deltagerkommunene.

– Ja, vi har oppfordret til litt konkurranse, sier Belbo. Hun peker på et bilde bak på veggen.

– Det er en premie for høyest deltagelse i en tidligere helseundersøkelse, sier hun. I den undersøkelsen ble det en delt førsteplass mellom Lierne og Snåsa.

Hun regner med at det blir rundt 500 som kommer innom stasjonen. I tillegg er det de som ønsker å få gjøre undersøkelsen hjemme. Teamet har avtalt at vi kan være med på et slikt hjemmebesøk.

En åpen dør

Regnet pøser ned når vi drar på hjemmebesøk. Dagen har bydd på ekte trøndervær, med knallsol ett øyeblikk og pøsregn og torden det neste.

Døren står åpen, og huset er lunt og lukter fuktig sommer. Her bor Ingrid Totsås. Hun er en av de som ikke kunne dra ned til teststasjonen, men ønsket seg et hjemmebesøk isteden. Avtalen ble gjort via datteren hennes.

– Jeg ser dere ikke allikevel jeg, så det går bra, sier hun med et glimt i øyet når vi spør om det går bra at vi er her for å følge undersøkelsen.

Synet er ikke som det en gang var og hørselen er redusert, men humøret lunt og fint og vi ønskes velkommen.

– Jeg foretrekker regn og kulde, jeg, sier hun med et smil når vi kommenterer været. Varmen er litt slitsom og påvirker matlysten.

I bakgrunnen pakkes baggen med testutstyr ut. Kjøkkenbordet blir til dagens arbeidsstasjon for Inger Marie Bjerkan Guin.

Guin forteller med klar og lett stemme om alt som skal gjøres. Hun forklarer Ingrid Totsås hvilke tester hun skal gjennom og hvordan alt skal foregå fortløpende. Informasjonen blir porsjonert ut til hver undersøkelse.

– Vanskelig å holde kjeft

Når blodtrykket måles, må Ingrid sitte helt stille. Den eneste lyden er maskinen som summer og piper.

– Det er nå vanskelig å holde kjeft, smiler hun når testen er ferdig.

Deretter skal hun på vekten. Alle data sammenlignes med tidligere undersøkelser og danner totalt sett et unikt bilde av utviklingen i en hel befolkning.

– Jeg er så dårlig i føttene at jeg må ha på skoene, forklarer Ingrid Totsås. Inger Marie Bjerkan Guin støtter henne opp på vekten og står klar med en støttende hånd skulle det bli vanskelig med balansen.

Den neste delen er en kognitiv test. Vi forlater rommet for å gi de to fullstendig ro til å fokusere. 

99 spørsmål

Den kognitive delen av testen er gjennomført.

– Jeg har blitt eksaminert nå, sier Ingrid Totsås andpusten når hun er ferdig og vi kan komme inn igjen.

Nå følger det flere fysiske tester. Hun står støtt i over ti sekunder på balansetesten og overrasker seg selv med hvor fint det går.

– Ser du teipen på gulvet? spør Inger Marie Bjerkan Guin når det er på tide med gangtesten.

– Bare gå i tempoet du går på tur, legger hun til.

– Nei, for da går jeg med rullator, ler Ingrid Totsås. Stemningen er god, med mye smil og smålatter.

Etter en testrunde uten støtte får hun gjøre den samme testen igjen med krykker. Hun blir litt sliten av å gå tredje runden, men farten er god. Den ene hofta er litt vond, og hun hopper over testen som går på å reise seg uten støtte.

– Må alle gjøre dette eller er det bare meg? spør hun og blir forsikret om at dette er noe alle over 74 må gjennom på denne testen.

Det neste er gripetesten.

– Jeg er kjent for å være sterk i armene, sier Ingrid Totsås og klemmer til på måleapparatet. Inger Marie Bjerkan Guin heier og motiverer hele veien, og begge er fornøyde med resultatet.

Skulle handlet om mer enn helse

– Om jeg skulle nevne noe negativt, så er testen litt ensformig, sier hun.

Testen har vart en knapp time, men nå er fokuset gått videre fra helse til andre temaer.

– Databruk skulle vært tatt opp, sier hun. I tillegg synes hun det burde vært noen spørsmål om religion, politikk og kunst, for å nevne noe.

Hun savner noen å snakke med om litt andre ting også. I tillegg er det langt å reise for å ta prøver.

– Nå vil jeg ikke la meg behandle lenger heller, sier hun.

– Jeg har levd i over 80 år og opplevd så mye, så nå er jeg faktisk mett av det, forteller hun.

Vi er takknemlige for tiden hennes og runder rolig av. Vi småprater mens baggen med testutstyr pakkes ned igjen og gjøres klar for neste besøk.

Artikkelen er produsert og finansiert av Aldring og helse

Aldring og helse er én av over 80 eiere av forskning.no. Deres kommunikasjonsansatte leverer innhold til forskning.no. Vi merker dette innholdet for å tydelig skille formidling fra uavhengig redaksjonelt stoff.
Her kan du lese mer om ordningen.

Fikk du med deg disse artiklene fra Aldring og helse?

• 

  Ny studie: Skrøpelighet blant eldre er mer utbredt i Norge enn tidligere antatt

• 

  Det finnes måter å forebygge demens på – og det er ikke en konspirasjonsteori

• 

  Forsker advarer mot ultraprosessert mat: – Kan fremskynde aldring

• 

  Selvmord blant eldre menn: Et oversett folkehelseproblem

• 

  Nye funn: Høyt kolesterol og synstap er nå inkludert som risikofaktorer for demens

• 

  Hva er felles for steder i Norge der folk lever lengst?

Les flere saker fra Aldring og helse her.

forskning.no vil gjerne høre fra deg!
Har du en tilbakemelding, spørsmål, ros eller kritikk? TA KONTAKT HER