Denne artikkelen er produsert og finansiert av OsloMet – storbyuniversitetet - les mer.
Bare klikk her og gjør sånn. Mange voksne vil kjenne seg igjen i situasjoner der eldre foreldre trenger innføring i bruk av digitale verktøy.(Illustrasjonsfoto: Colourbox)
Å hjelpe gamle foreldre med alt det digitale er nå blitt den vanligste hjelpen
Voksne hjelper nå sine eldre foreldre mest med digitale utfordringer, viser en studie.
– Voksne barn har nå
fått en helt avgjørende rolle i å hjelpe aldrende foreldre med å overvinne
hindringene som det digitale samfunnet har påført dem, forteller NOVA-forsker
og prosjektleder Heidi Gautun.
Vi blir stadig flere eldre i samfunnet. Voksne barn må stille opp og hjelpe sine aldrende foreldre for å dempe presset på kommunale omsorgstjenester.
Mange eldre over 80 år har lite digital kompetanse og behov for hjelp, ifølge NOVA-forsker og prosjektleder Heidi Gautun.(Foto: StudioVest)
Våren 2022 tok Gautun og kolleger initiativ til en spørreundersøkelse for å finne mer ut av hva voksne barn hjalp foreldrene med og hvor ofte det skjedde.
Utvalget bestod av over 3.000 yrkesaktive voksne barn i alderen 45-67 år som hadde én eller begge foreldrene i live.
De fikk spørsmål om de ga praktisk-, pleie- eller administrativ hjelp, herunder digital assistanse.
Hjelp til oppgaver på nett
Funnene som nylig ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftet Nordic Journal of Working Life Studies, viste at hjelp med å utføre oppgaver på nett var den vanligste typen hjelp voksne barn ga sine aldrende foreldre.
Det dreier seg om hjelp til å håndtere bruk av smarttelefon og nettbank, men også til å innhente digital informasjon fra det offentlige.
– Når vi vet at mange eldre over 80 år har lite eller ingen digital kompetanse, er det kanskje ikke så overraskende at behovet for hjelp her er så stort, sier Gautun.
Studien viste i tillegg at mange av de voksne barna ga ulike typer av praktisk hjelp som husvask, klesvask, hagearbeid, snømåking, varekjøp og reparasjoner inne og ute.
Svært få av barna hjalp til med personlig pleie som for eksempel å komme seg opp i og ut av sengen, av- og påkledning, spise, vaske seg og gå på toalettet. Dette er oppgaver som i hovedsak de lokale omsorgstjenestene tar seg av.
Mindre digital hjelp jo eldre barna ble
Når forskerne så på barnas alder fant de at digital hjelp til foreldre skiller
seg fra andre former for hjelp. Praktisk hjelp, administrativ hjelp og pleie
øker med informantenes alder helt opp til 67 år.
Forskerne fant også en positiv
sammenheng mellom barnas alder og digital hjelp frem til 60 år, men etter fylte
60 år viser analysene en negativ sammenheng.
Forskning har siden tidlig på 80-tallet
vist at den vanligste formen for hjelp gitt av voksne barn til eldre foreldre
har dreid seg om praktisk hjelp.
– Nå ser vi en ny trend. Det digitale samfunn endrer døtre og sønners rolle som omsorgsgivere vesentlig, sier Gautun.
Mange tjenester har blitt fysisk
utilgjengelige
Sammenligninger av OECD-land viser at Norge er et av de landene som har gått
lengst i å digitalisere samfunnet. Både offentlige og private institusjoner og
tjenester har for mange blitt fysisk utilgjengelige.
Annonse
Å kontakte institusjoner
og tjenester over telefon har også blitt mer utfordrende. Telefonnumre er blitt
mer utilgjengelige, spesielt for dem som ikke kan søke på nettet, og man må
ofte vente lenge for å få svar når man først har funnet nummeret.
– Det er
en fare for at mange eldre i dag føler en form for digitalt utenforskap, forteller
Gautun.
Studien til Gautun og kolleger avdekker at eldre menneskers helse, om de bor
alene og om de er bosatt i en institusjon for eldre eller ikke, er de viktigste
faktorene som bestemmer om, og i hvilken grad, deres barn bidrar med
assistanse.
Dette gjelder for alle former for hjelp; praktisk bistand, omsorg,
administrativ støtte og hjelp med digitale verktøy.
Blant de som hadde foreldre som bodde
hjemme, var det de foreldrene som mottok hjemmetjenester, som i størst grad
fikk hjelp fra de voksne barna.
– Dette kan nok forklares med at de foreldrene
som var tildelt hjemmetjenester hadde de største behovene, men at de ikke fikk
det de trengte fra hjemmetjenestene, sier Gautun.
Funnene i denne studien understreker
familiens rolle som en sentral institusjon som gir hjelp og omsorg som
velferdsstaten ikke klarer å levere, enten på grunn av begrenset kapasitet
eller fordi behovene ikke blir anerkjent.
– Når folk lever lenger og befolkningen
eldes, kan velferdsstaten få problemer med å gi nødvendig hjelp og omsorg til
de eldre. Da står vi overfor spørsmålet om voksne barn med full jobb vil klare
å ta vare på foreldrene sine når de trenger det, sier hun.
Målet er å skaffe kunnskap om hvordan omsorg for
eldre foreldre påvirker deltakelse i arbeidsmarkedet. Denne kunnskapen vil
deretter bli formidlet til beslutningstakere som har ansvar for å utforme
velferdsstatstjenestene og arbeidslivspolitikken.
Forskningen skal bidra med kunnskap
som kan anvendes i planleggingen med å legge til rette for at det er mulig å
kombinere yrkesaktivitet med omsorg for gamle foreldre.
