Mellom 1838 og 1883 tegnet tyske Heinrich Ernst Schirmer kirker, museer, fengsler, skoler, sykehus og boliger over hele Norge, deriblant Christiania botsfengsel, Gaustad asyl og Norges første jernbanestasjon.

I anledning arkitektens 200-årsdag 27. august lanseres boken Heinrich Ernst Schirmer - Kosmopolittenes arkitekt, der arkitekturhistoriker Mari Hvattum har gjort den første omfattende studien av Schirmer og hans arkitektur.

Klassiske og gotiske forbilder

Som andre arkitekter på midten av 1800-tallet brukte Schirmer den europeiske stilhistorien som inspirasjonskilde.

Målet var å forme Norge som en sivilisert nasjon. Til det var det behov for gjenkjennelige former fra europeisk kulturhistorie: klassiske, romanske eller gotiske forbilder.

På tross av en enorm produksjon ble Schirmer senere glemt.

– Han er en stor figur i norsk arkitekturhistorie, men ikke veldig kjent. Schirmer og hans arkitektur ble aldri gjenoppdaget.

Europeiske stiler i vanry

Årsaken til det ligger i norsk historie og politikk, forteller Hvattum. Den nasjonalistiske vendingen i norsk politikk omkring 1880 gjorde at arkitektene som jobbet i europeiske stiler – de såkalte historistene – havnet i vanry.

– Historismen har blitt sett på som et forstyrrende avbrudd i norsk arkitekturhistorie, en beklagelig periode som helst skulle glemmes. Jeg mener dette ikke var et uheldig avbrudd, men en interessant periode der Norge formes som en moderne nasjon. Det er verdt et nytt blikk, sier Hvattum, som har gått gjennom 25 arkiver for å studere den tyske arkitekten.

Christianias forvandling

Da Schirmer kom til Norge i 1838 var Christiania en liten by med 18 000 innbyggere.

– Men så begynner det å skje ting, og tiårene rundt 1850 er det en enorm byggeaktivitet. Slottet blir ferdig, vi får Stortinget og Universitetet. Det bygges sykehus, skoler, jernbanestasjoner og banker, og framover mot 1870 forvandles Christiania fullstendig. Det var en utrolig spennende periode.

Vannklosett i botsfengselet

Hvattum mener at det som gjorde Schirmer så spesiell, var hans evne til å lage monumentale, vakre og verdige anlegg med svært stramme budsjetter og enkle virkemidler.

– På Gaustad lagde han et hypermoderne sykehus for sinnslidende. Bygningen ser ut som et Soria Moria-slott, men kikker du på detaljene vil du se at det er brukt svært enkle virkemidler. Enkle fløyer, og gavler som gir stor effekt.  Med begrensede ressurser maktet Schirmer å skape storslagne monumenter på høyde med Europas. Det er et kunststykke og svært beundringsverdig, sier hun.

Med svært stram finansiering tegnet Schirmer Christiania botsfengsel, som åpnet i 1851.

Han innførte teknologiske nyvinninger, blant annet vannklosett på alle celler i 1851, importert fra England. Til sammenligning fikk Slottet vannklosett i 1906.

Måtte forlate Norge

Schirmer jobbet nesten hele livet i Norge. Da han var ferdig med sitt siste prosjekt, Rikshospitalet i Pilestredet, søkte han om pensjon fra staten.

Tre ganger ble det søkt, og like mange ganger fikk han avslag. I 1883 så han ingen andre muligheter enn å reise tilbake til Tyskland.

– Han bygget imponerende mye over hele Norge og bidro til å gjøre Norge til en moderne nasjon, men måtte reise som en gammel mann ut av landet. Schirmer ble ikke verdsatt for sin enorme produksjon. Det er hjerteskjærende, sier Hvattum.

Referanse:

Mari Hvattum: Heinrich Ernst Schirmer. Kosmopolittenes arkitekt. Pax forlag, 2014