Ibrahim M. Sessay ved Kenema Hospital i Sierra Leone har fått barnet trygt ut ved hjelp av keisersnitt. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)
Ibrahim M. Sessay ved Kenema Hospital i Sierra Leone har fått barnet trygt ut ved hjelp av keisersnitt. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)

Sierra Leone:
Her utføres keisersnitt like trygt uten leger

Det lille afrikanske landet har få leger og enda færre kirurger til å betjene sine syv millioner mennesker. Men andre enn leger kan også gjøre kirurgiske operasjoner.

Published

I Sierra Leone dør 1360 kvinner per 100 000 levende fødte barn. Dette er blant de høyeste dødelighetsratene blant fødende i verden. I Norge dør færre enn fem kvinner per 100 000 fødsel. I USA er tallet 14, ifølge FNs befolkningsfond.

Siden 2011 har en ideell organisasjon kalt CapaCare utdannet såkalte helseoffiserer som kan utføre livreddende kirurgiske operasjoner. En helseoffiser er en mellomting mellom en lege og en sykepleier, med kortere utdanning enn leger, men noe mer ansvar enn sykepleiere.

En ny studie viser at helseoffiserer kan ha like gode resultater som leger når det gjelder den vanligste operasjonen utført i Sierra Leone – keisersnitt.

Kompliserte fødsler tar liv

Hvorfor dør så mange kvinner i Sierra Leone? Svaret er enkelt: En fødsel kan være komplisert, og det er rett og slett ikke nok helsepersonell som kan møte behovene til det lille vestafrikanske landet på syv millioner mennesker.

Før ebola-utbruddet fra 2014 til 2016 var bare ti kirurger tilgjengelige på alle landets offentlige sykehus, og 150 leger totalt.

Studentene går gjennom forskjellige kurs. Her lærer de å sette bedøvelse på griser. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)
Studentene går gjennom forskjellige kurs. Her lærer de å sette bedøvelse på griser. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)

Men det finnes altså håp: Den nye studien, som inkluderer mer enn 1200 kvinner som fikk utført keisersnitt på ni sykehus i Sierra Leone, viser at helseoffiserer med kirurgisk spesialtrening er et trygt alternativ til leger når det gjelder utfallet for operasjonen.

Studien ble gjennomført mellom oktober 2016 og mai 2017, og er nettopp blitt publisert i det vitenskapelige tidsskriftet British Journal of Surgery.

– Noen av disse sykehusene har bare en eller to leger for hele distriktet, sier en av forskerne bak studien, Alex van Duinen. Han er lege og doktorgradsstipendiat ved NTNU.

– Mangelen på fagfolk er et stort problem. Ved å dele på oppgavene, og lære opp helseoffiserer til å utføre grunnleggende livreddende operasjoner, kan situasjonen bli bedre, sier han.

Slik er opplæringen

Van Duinens forskning er en del av arbeidet hans med den ideelle organisasjonen CapaCare. Denne ble grunnlagt i 2011 av Håkon Bolkan, kirurg ved St. Olavs Hospital og forsker ved NTNU.

CapaCare tilbyr et toårig treningsprogram for utvalgt helsepersonell. Målet er å lære dem å utføre operasjoner som keisersnitt, fjerning av blindtarm og reparasjoner av brokk.

Etter to års opptrening og ett år som praktikant ved et av sykehusene i hovedstaden Freetown, blir de tilbudt jobb som kirurgisk helseoffiser. Til nå er 31 personer uteksaminert fra programmet, mens 33 andre er under opptrening.

Studentene øver seg i å sy på en strikket versjon av en livmor. En oppfinnsom måte å lære på. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)
Studentene øver seg i å sy på en strikket versjon av en livmor. En oppfinnsom måte å lære på. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)

Studie med hjemmebesøk

Keisersnittstudien i Sierra Leone inkluderte også et hjemmebesøk 30 dager etter fødselen. Det gjorde det mulig for van Duinen og hans kolleger å undersøke hvordan mor og barnets helsetilstand var i perioden etter fødselen.

– Vi kunne sjekke noen av dataene for hvordan det gikk med dem, sier van Duinen.

– Hjemmebesøk var en av de viktigste faktorene i studien vår.

For eksempel fant forskerne ut at en baby som ble registrert som en dødfødsel på sykehuset, og en baby som var registrert som død, var i live da forskerne gjorde hjemmebesøk.

– Tre av mødrene og 28 av babyene som levde da de forlot sykehuset, døde også i løpet av måneden etter fødselen. Det ville vi ikke ha oppdaget uten denne ekstra oppfølgingen, sier van Duinen.

Studenter fra CapaCare under opplæring. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)
Studenter fra CapaCare under opplæring. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)

Ikke dårligere enn leger

Alt i alt fant forskerne 16 mødre-dødsfall etter keisersnittet. 15 av dødsfallene var behandlet av en lege og ett ble behandlet av en spesialtrent helseoffiser.

– Disse tallene indikerer at leger faktisk kan ha dårligere resultater enn helseoffiserene. Selv om våre data tyder på at pasienter behandlet av leger og helseoffiserer var like, kan leger ha behandlet noen flere av de mer kompliserte pasientene, sier van Duinen.

Noe av forskjellen i dødelighetstallene kan også forklares med at 50 leger deltok i studien sammenlignet med 12 helseoffiserer. Disse 50 legene utførte 831 keisersnitt, eller to tredjedeler, sammenlignet med 443 utført av helseoffiserene fra CapaCare. Av disse operasjonene ble 85 prosent gjort som akutte operasjoner.

– Dødelighetsraten og antall akutte operasjoner er fortsatt veldig høyt, sier van Duinen.

Men det finnes det også andre grunner til.

Et nødinngrep ved Kenema-sykehuset. CapaCares Ibrahim M. Sessay og sykepleier Lahai Bockarie under operasjonen. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)
Et nødinngrep ved Kenema-sykehuset. CapaCares Ibrahim M. Sessay og sykepleier Lahai Bockarie under operasjonen. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)

Lang og dyr reisevei

– Kvinner i distriktene nøler med å komme inn på sykehuset for å føde, sier han.

– Derfor er resultatene så dårlige.

Svært ofte vil kvinner vente til absolutt siste øyeblikk med å komme til sykehuset, fordi det kan være for dyrt for dem både å reise dit og bli behandlet der.

Alex van Duinen sammen med pasienter i Sierra Leone. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)
Alex van Duinen sammen med pasienter i Sierra Leone. (Foto: Magnus Endal, CapaCare)

De kan også være bekymret for hva de kan finne der. Det er for eksempel ikke så lenge siden ebolautbruddet herjet landets helsevesen. Over 14 000 mennesker ble smittet og 4000 døde.

Da forskerne analyserte tallene, fant de at keisersnittene som ble utført av CapaCares kandidater ikke var forbundet med en høyere mødredødelighet 30 dager etter operasjonen enn keisersnitt utført av leger.

– Konklusjonen er at vi ser en liten forskjell mellom de to gruppene, i legenes disfavør fordi legene muligens behandler noen flere kompliserte tilfeller. Men generelt ser vi at kvaliteten blant helseoffiserer ikke er dårligere enn det leger produserer, sier van Duinen.

Tilfeldig møte i jungelen

Ved en ren tilfeldighet har van Duinen jobbet med CapaCare siden organisasjonen startet opplæringsprogrammet i 2011. På den tiden jobbet han som sykehusdirektør ved Masanga-sykehuset i Sierra Leones Tonkolili-provins. Masanga hospital er basen til CapaCares trening i landet.

Den første uken ved Masanga møtte van Duinen kirurgen Håkon Bolkan, sammen med den første CapaCare-studenten som nettopp hadde begynt på opplæringen.

Ideen om å trene annet medisinsk personell enn leger til å utføre akutte operasjoner – oppgaveglidning – var noe van Duinen allerede visste om. Under den medisinske opplæringen hans i Nederland fikk han en praktikantplass i Malawi, der denne praksisen er godt etablert.

– Jeg så at oppgaveglidning faktisk kunne fungere. Da jeg møtte Håkon sa jeg at ja, selvfølgelig må vi gjøre dette. Det fungerer, jeg har sett det!

Referanse:

Alex van Duinen m.fl: Caesarean section performed by medical doctors and associate clinicians in Sierra Leone. British Journal of Surgery. 2019. Sammendrag. DOI: https://doi.org/10.1002/bjs.11076