Før Colombus hadde jatrophaplanten allerede i mange hundre år vært brukt til lampeolje. Såpen som ble utvunnet av jatrophaen har også en desinfiserende egenskap.

Planten fungerer som hekk, ideelt til det bruk siden planta er giftig og ingen dyr ville finne på å spise av den. Planten har fungert andre veien også, og holdt husdyra på plass.

Nyskapningen er derfor ikke å se mulighetene, men å utvinne oljen fra jatrophaplantefrøene industrielt. Det være seg på store plantasjer, eller via allerede eksisterende småskalaproduksjon.

Oljeeventyr og hardfør plante

Jatrophaplanten kan stå i 30–40 år, og rager sju til åtte meter opp i været. Det er hardføre planter som vokser der nesten ingenting annet overlever.

Man tar derfor ikke opp viktige landbruksarealer som kunne vært brukt til matproduksjon.

Et ikke uvesentlig poeng i dagens globale spiskammer. Dette er viktig i en verden som opplever høyere og høyere matpriser.

Oljeutvinning fra jatrophaplanten kan være et viktig bidrag til renere energi til Vesten, det samme til det afrikanske kontinent.

Afrikanerne kan ved å dyrke og foredle jatrohaplanten sitte igjen med en mer robust økonomi. Ved å slippe og importere fossil energi fra utlandet får de større økonomisk handlingsrom.

Mat og oljepriser

Det koster å kjøpe mat og bensin, og det er ikke usannsynlig at det blir enda dyrere i framtida. Jatrophadyrking og etter hvert utvinning av olje, kan være med å redde oss ut av energiknipa. Iallfall kan det bli et solid bidrag.

Universitetet for miljø- og biovitenskap (UMB) er i startgropa for å forske fram gode industrielle dyrkings- og høstemuligheter i Afrika.

– Jatrophadyrking er nå blitt så attraktivt at et jatrophafrø i dag koster fire ganger så mye som oljen som utvinnes fra samme mengde frø, sier Trine Hvoslef-Eide, prorektor for studier ved UMB.

Interessen for jatrophadyrking kom tydelig fram på den nylig avholdte JatrophaWorld 2008-konferansen i Miami, som samlet 400 deltakere.

Flest private investorer, og tre norske selskaper så vel som representanter for konvensjonelle olje- og energiselskap, som norske Statoil-Hydro.

– Presentasjonene på møtet viste klart at foredling for høytytende jatrophasorter er helt i sin begynnelse, og de mest avanserte foredlingsprogrammene har bare holdt på i to–tre år, forteller Odd-Arne Olsen (UMB), som deltok på konferansen.

Møtet samlet jatrophadyrkere fra de fleste kontinenter, også India, Filippinene, Indonesia og Sør-Amerika.

Avskoging

Afrikanere har problemer med å finne brensel for å lage varm mat. Mye skog har gått tapt for å bidra til husholdningen.

Det finnes i dag oljelamper eller små komfyrer som går på jatrohpaolje og med det minsker avskogingen kan prosjektleder Odd-Arne Olsen fortelle.

UMB er invitert til å delta i dette som kan vise seg å være et skritt i riktig retning.

– Det er unektelig et spennende perspektiv at bønder i Afrika kan sette til side land for egen oljeproduksjon og energiproduksjon som kan drive all aktivitet på gården, fra landbruksmaskiner til strømgeneratorer og prosesseringsutstyr for å framstille olje fra jatrophafrøene, sier Olsen.

– Norge tjener store penger på høye olje- og kunstgjødselpriser, og jeg mener at vi har en forpliktelse til å bidra til økt levestandarder i andre deler av verden, legger han til.

Tid

Tidsperspektivet er viktig. Forskere har stor tålmodighet. Det har gjerne ikke næringsliv og forbrukere. Planteforedlinga tar oss ti år fram i tid.

Men Olsen poengterer at det er produksjon allerede i dag. Småbønder med et par hektar produserer jatrophaplanter og tar ut olje ved håndhøsting.

Plantene, som kan strekke seg opp til sju–åtte meter, er ikke synkroniserte.

– Det må det forskes på, sier Hvoslef-Eide.

Når det er på plass, ser hun for seg utstyr ikke ulikt dagens druehøstere kunne være en effektiv måte å høste frøene fra jatrophaplanten.

Afrika

Investorer som kan tenke seg å bevege seg inn i feltet jatropha kommer ikke så lett til i India og Kina lenger, derimot er afrikanske ledere positive til utenlandske investorer.
Afrika har store landområder i utgangspunktet, og mange av dem kan ikke brukes til matdyrking.

– Det gjør eventuelle vanskelige valg mye lettere. Industriell dyrking av jatrophafrø vil ikke måtte gå på bekostning av matproduksjon, understreker Olsen og Hvoslef-Eide.

Christopher Colombus tok med seg jatrophaeventyret til Europa. I dag prøver Norge og UMB å gi tilbake ved å kombinere næringsliv og forskning på det afrikanske kontinent.

Kanskje ligger et gigantisk oljeeventyr og venter i ugjestmilde og golde afrikanske landområder.