Det er slutten av 1990-tallet. Taliban som styrer Afghanistan er under hardt press fra det internasjonale samfunnet for å utlevere Osama bin Laden, lederen av den islamistiske terrororganisasjonen al-Qaida.

De nekter. De vil heller ikke stenge treningsleirene al-Qaida benytter seg av. Hvorfor?

Doktorgradsstipendiat Anne Stenersen ved Universitetet i Oslo tar til orde for at ingen av de vanligste hypotesene som har blitt brukt til å forklare hvorfor Taliban-staten ofrer seg selv og ikke gir etter for det internasjonale presset, stemmer.

I forskningslitteraturen har det tradisjonelt blitt antatt at Taliban var økonomisk avhengig av al-Qaida, at Osama bin Laden og Talibans leder Mullah Omar var nære venner, samt at Taliban og al-Qaida hadde en felles ideologi som gjorde dem til allierte.

- Problemet med disse hypotesene er at det finnes svært lite informasjon som kan bekrefte dem. Tvert i mot er det mye som tyder på at de ikke kan stemme, sier Stenersen.

Hun mener indre forhold i Taliban og Afghanistan har blitt oversett i studier av forholdet mellom al-Qaida og Taliban, og at det kan, i mye større grad enn de andre hypotesene, forklare hvorfor Taliban handlet som de gjorde.

- For eksempel er det neppe sannsynlig at Taliban var økonomisk avhengig av al-Qaida. Bin Laden hadde mye penger på 1980-tallet, men ikke på slutten av 1990-tallet. Han hadde egentlig ikke så mye å tilby Taliban bortsett fra geriljakrigere.

- De var ofte uerfarne unge menn uten tidligere militærerfaring. Når de i tillegg manglet lokalkunnskap, kunne de være mer til byrde enn til hjelp, sier hun.

Ikke nært

Mye tyder på at vennskapet mellom bin Laden og Mullah Omar heller ikke var særlig nært.

- Jeg har studert brev mellom bin Laden og Mullah Omar. Disse viser at de respekterte hverandre og hadde en høflig tone overfor hverandre, men at de ikke er i nærheten å ha et forhold så tett at de dro på fisketur sammen – noe som har blitt hevdet tidligere.

- Det er også lite trolig at bin Laden kunne beordre Mullah Omar til noe som helst. Han synes å ha en underdanig tone overfor mullahen, sier Stenersen.

Ideologiske ulikheter

Når det gjelder ideologi, den tredje forklaringsfaktoren som har blitt brukt for å forklare hvorfor Taliban støttet al-Qaida, mener Stenersen at også denne har blitt tillagt for mye vekt.

- Rett nok finnes det likhetstrekk i al-Qaidas og Talibans ideologi, men dette er generelle trekk som også gjenfinnes i en rekke andre islamistiske organisasjoner, sier hun.

Al-Qaidas særegne syn på jihad – hellig krig – støttes ikke av Taliban.

- I den tradisjonelle forståelsen av jihad i islam, som også Taliban bekjenner seg til, har man kun rett og plikt til å slåss dersom eget land, eller eventuelt naboland, er truet.

- Al-Qaida mener at alle muslimer har en plikt og en rett til å slåss mot ikke-troende uansett hvor i verden de befinner seg, sier Stenersen. 

Intervjuer hun har gjort med tidligere Taliban-medlemmer, viser at det var stor skepsis mot denne forståelsen i Taliban og mot bin Laden oppfordringer om angrep på USA.

- Mullah Omar skal ha forbudt bin Laden i å uttale seg på TV og skal selv ha varslet amerikansk UD og advart om bin Ladens terrortankegang, sier hun.

Innenrikspolitiske hensyn

Andre forhold må derfor trekkes frem for å forklare hvorfor Taliban handlet som det gjorde på slutten av 1990-tallet. Da er indre forhold og den regionale dynamikken mest nærliggende, mener hun.

Stenersen viser blant annet til at bin Laden var svært populær blant lokale autoriteter – ikke minst blant religiøse ledere i Pakistan på slutten av 1990-tallet, ifølge Stenersen.

- I like stor grad som Mullah Omar opplevde press om å utlevere bin Laden fra det internasjonale samfunnet, opplevde han press fra det lokale miljøet om ikke å utlevere ham.

Han valgte å ta hensyn til lokale forhold.

- Hva skyldes det?

- Jeg tror det fremsto som farligere å utlevere enn ikke å utlevere. En utlevering kunne ført til at Taliban mistet støtten fra Pakistan. Det kunne også ført til indre splittelse og til at det ble satt spørsmål ved om Mullah Omar var en ekte islamsk leder.

- I ytterste konsekvens kunne en utlevering ført til talibanregimets sammenbrudd, sier Stenersen.

Stenersen synes det er viktig å få frem at skillet mellom Taliban og al-Qaida er større enn tidligere antatt – ikke minst fordi hvilken forståelse som legges til grunn kan ha konsekvenser for USAs utenrikspolitikk.

- Det tok mange år før amerikanske myndigheter snakket om at det var en forskjell på Taliban og al-Qaida etter 11. september 2001. Jeg tror nok ikke en annen forståelse ville ført til en annen politikk overfor Afghanistan etter angrepene på World Trade Center i 2001.

- Da var de uansett nødt til å statuere et eksempel. Men på andre områder kunne det kanskje hatt konsekvenser. Ett av disse områdene er USAs Guantanamo-politikk, sier Stenersen.

Konsekvenser for fredsprosessen

Dokumenter fra den amerikanske fangeleieren Guantanomo har vært blant Stenersens kildemateriale. I disse dokumentene gjøres det knapt forskjell på Taliban og al-Qaida, sier hun.

- I lys av det jeg har funnet ut ser man at det er en svært overdrevet reaksjon å sende afghanske bønder, som ikke har noe med al-Qaida å gjøre, til Guantanamo.

- Situasjonen på Guantanamo har gjort det spesielt viktig for meg å få frem at det er et klart skille mellom Taliban og al-Qaida, sier hun.

Stenersen mener også at synet på forholdet mellom al-Qaida og Taliban kan få konsekvenser for fredsprosessen i Afghanistan.

- Hva slags forståelse man legger til grunn vil kunne være avgjørende for hvorvidt man skal forhandle med Taliban eller ikke. Det er enklere å åpne for forhandlinger dersom man anerkjenner at Taliban og al-Qaida ikke har så tette forbindelser som det tidligere har vært antatt, sier hun.

Referanse:

A.Stenersen (2012), Brothers in Jihad: Explaining the Relationship between al-Qaida and the Taliban, 1996-2001. Doktoravhandling, Universitetet i Oslo. Se sammedrag